fredag 26. september 2008

Turmoil

Mike Shedlock er skribenten bak den anerkjente bloggen Global Economic Analysis, og er en av de som har sett hvor den amerikanske økonomien har bært i flere år. Han er som økonomer flest realistisk og analytisk, men regjeringens forslag om å bevilge 4000 milliarder kroner i statsgarantier for å sikre driften av kriserammede finansinstitusjoner har fått ham i desperasjonsmodus og han har over flere bloggposter innstendig oppfordret alle sine lesere til å ringe sin kongressrepresentant eller Nancy Pelosi, oversvømme dem med fakser og epost for å stoppe det katastrofale forslaget. Dette skjer ikke hver dag.

Både libertarianere og Audun Lysbakken ser ut til å være enige (!) om at dette er "sosialisme for de rike". En privatisering av oppturene og en sosialisering av nedturene.

Mange påpeker det faktum at grunnen til at dette forsøkes å klubbes gjennom i supersonisk tempo er at de folkevalgte og folket selv ikke skal få satt seg ordentlig inn i hva forslaget innebærer. Det kan være vanskelig å få 2 økonomer til å være enige om en ting. Her har mer enn 150 fremtredende økonomer gått til aksjon for å stoppe galskapen.
He advocates allowing the normal process of business failure and bankruptcy to run its course. ``It's just nothing like the calamity the administration is making it out to be,'' he said.
4000 milliarder kroner.

4 TUSEN MILLIARDER KRONER

Det er verd å ta et sekund å tenke på hvor sykelig mye penger det er. Ca 430 milliarder vil være nok til å konfrontere verdens 13 største problemer i fire år ifølge Bjørn Lomborgs Copenhagen Consesus. Det er også 8-900 milliarder mer enn de direkte utgiftenes til amerikanernes krigseventyr i Irak. Amerikanske skattebetalere må betale tilbake tapene som kan komme av garantiene på budsjettene over de neste årene, og den neste kongressen vil bli tilnærmet handlingslammet. Hvis ikke velgerne ser situasjonen nå, vil neppe den neste presidenten bli gjenvalgt uansett hvem det blir. Kuttene som må gjøres vil bli for upopulære, og den politiske hukommelsen er nok like kort i USA som i Norge.

At forhandlingene nå foreløpig er brutt sammen høres derfor ut som gladnyheter i mine ører. VG vinkler det mot at McCain kalles en sabotør for at han var med å stoppe det, og Dagbladet henger seg på. McCain tar forøvrig det eneste fornuftige standpunktet:

- Vi er fullstendig klar over den krisen vi er inne i. Men noen har spørsmål som må besvares, når det er snakk om 700 milliarder dollar.
Mange venstreorienterte er overraskede over at det var nettopp republikanere som valgte å sabotere forslaget.

Jeg er på ingen måte økonom, men for meg så virker det som en mye større risiko å kjøre opp en dundrende underskudd på statsbudsjettet som vil sende den amerikanske valutaen ytterligere ned. Jeg tror risikoen er stor for at f.eks. olje kommer til å bli handlet i andre valutaer i fremtiden, og gjøre den amerikanske økonomien stadig mindre relevant. En svakere dollar fungerer ikke minst som en skjult skatt fordi den fjerner verdien av sparepenger fra tiden da dollaren var høyere. I realiteten er det nok dette som vil gå ut over den jevne amerikaner, fremfor den direkte utgiftsposten på statsbudsjettet.

For meg er dette fornuftig:

"The risk is Wall Street, buying up assets that has no value. The say they're not liquid, well they're not liquid because nobody wants them. Let prices go down and find out what's valuable and let people buy them.



Det skal bli interessant å følge hvordan vår største handelspartners problemer får følger for den norske økonomien fremover. Jeg er ikke blant optimistene iallfall.

4 kommentarer:

Unknown sa...

I disse dager skulle jeg virkelig ønske jeg var økonom og forstod hvordan makroøkonomi fungerer på et globalt plan.

Det virker nesten litt som å slå krone eller mynt dette her. En av partene har jo rett, men jeg har ikke noe grunnlag for å vite hvilken. Det er nok noe slikt de fleste amerikanere tenker også.

Damned if you do, damned if you don't. So, it's just a question of how damned you are.

Du skriver at 150 ledende økonomer prøver febrilsk å stoppe denne inngripen fra staten, så med mindre det også finnes et stort antall respekterte økonomer som mener det motsatte så må nesten vi vanlige folk stole på at de vet hva de snakker om.

Det virker nesten litt som om det er bedre for resten av verden om staten redder disse selskapene, men at det er det verste som kan skje for USA - og i så fall, rent egoistisk så håper jeg staten griper inn. Det er jo amerikanerne som har rotet dette til, så det er de, ikke resten av verden, som bør ta konsekvensene.

Uansett hva som skjer blir det spennende, og ganske skummelt, å følge med på hvor dette bærer hen. Og jeg synes synd på den kommende presidenten, hvem enn det blir.

Henrik Akselsen sa...

Jeg tror (og har følelsen at det er en viss konsesus på det) at en enorm redningspakke vil til en viss grad fungere på kort sikt, slik de andre redningspakkene har gjort.

På litt lengre sikt vil det bare gjøre tingene verre, fordi løsningen ikke innebærer at de ansvarlige blir straffet. De ansvarlige er selvfølgelig de styrende finansfolkene bak Merill Lynch, AIG etc. Lovgiverne går selvfølgelig økonomisk fri uansett.

Men det er vel sånn at man må straffe der det biter mest;

finansfolk -> økonomisk tap, politikere -> velgeroppslutning,
musikere -> Høre på James Blunt i x antall timer

Jeg mener ikke rent personlig de folkene, de vil være milliardærer uansett hva som skjer (disse folka vet å sikre seg...), men en slik pakke vil jo sende det klokkeklare ansvar at det staten alltid vil gripe inn. De underliggende mekanismene vil ikke bli endret.

Ved å holde boligprisene kunstig høye slik som nå bare skyver man problemet frem i tid og gjør det potensielt mye større.

Denne resesjonen burde skjedd under IT-boblebristen for åtte år siden, men Greenspan & co valgte å utsette den med langvarige lave renter og null regulering. Nå har han tatt tidenes helomvending etter at han gikk av.

Greenspan vet også å sikre seg...

Jeg tror likevel at ettertiden vil gjennomskue ham og dømme hans uansvarlighet som den største grunnen til kollapsen.

Unknown sa...

Jeg har hittil egentlig heldt mot å støtte denne redningspakken - men etter å ha tenkt litt over det i det siste så lurer jeg på om ikke du, og disse økonomene har rett, og at jeg generelt har hatt for liten tillitt til markedskreftene. Nå kan det jo kanskje sies at en mistillitt til markedskreftene er berettiget, da de forårsaket denne krisen i utgangspunktet. Men, jeg begynner altså å helle mot å tro at markedskreftene på sikt vil skape balanse i verdensøkonomien igjen.

Hvis AIG går dukken vil sannsynligvis andre og betydelig mindre selskaper, som kjenner sin besøkelsestid, ha mulighet for enorm vekst. Forsikring skal man jo ha, og da vil det plutselig være MANGE uten forsikring.

Verre er det med disse bankene som tar kvelden, som resulterer i at folk mister pengene sine.

Bankinnskudd er jo normalt forsikret av bankene, men hva om både bankene og forsikringsselskapet som har forsikret innskuddene går konkurs?

Hmmm... Kanskje på tide å ta frem de gullbarrene jeg har i skapet.

Henrik Akselsen sa...

Jeg har flere ganger hatt lyst til å investere i gull, etter at jeg kvittet meg aksjefond i fjor sommer. Dumt at det ikke er lett for hvermansen, jeg trodde kanskje det fantes noe gullfond etc.