tirsdag 30. september 2008

Redningspakke Schmedningspakke


Det er merkelig å følge med på omstendighetene rundt 'redningspakken' som ble nedstemt av den amerikanske kongressen i dag. Dette har utartet seg til en sak der folket virkelig har stått opp mot makta.

  • Bush, finansminister Paulson og sentralbanksjef Bernanke har malt et krisebilde.
  • Ledere i begge partier jobbet hardt for å få nok stemmer til å få den modifiserte planen til Bush vedtatt.
  • Wall Streets lobbyister har jobbet non-stop, uten denne pakken vil enda flere finansinstitusjoner gå over ende innen få dager, sies det.

Men folket sier nei.

Hadde det ikke vært for det massive folkeopprøret som har funnet sted i USA ville planen blitt vedtatt, men en storm av mailkampanjer, telefonkampanjer og gateprotester (noe som sitter langt inne hos amerikanere) har politikerne rett og slett blitt redde. De vet at folk følger med.

Også kalt demokrati i praksis.


På de sosiale nyhetssidene - dominert av vanlige, 15-40 årige amerikanske Bushhatere - var det jubelscener da nyheten kom om at republikanerne stemte ned sin egen president. En plan som ville holdt boligpriser kunstig høye, økt inflasjonen og satt dollaren i enda større trøbbel.

Bedre med en fortjent nedtur nå, slik at aksjene kan komme ned til mer realistiske verdier. Med redningspakken ville man utsatt det ut i den uvisse fremtid med kanskje enda større konsekvenser.

I Norge blir dette vinklet som en negativ sak, Stoltenberg sier

- Jeg mener det er bekymringsfult. Når Kongressen ikke klarer å håndtere en alvorlig krise, så er det bekymringsfullt.
Det er kanskje en krise for politikere som ikke vil ha en økonomisk nedgangstid i akkurat sin regjeringstid?



P.S. Jon Stewarts beskrivelse av Paulson/Bernanke som sitter på høring i kongressen må sees. "The worlds most awkward loan interview ever"


1 kommentar:

Unknown sa...

Steike jeg skulle ønske jeg hadde mye penger på bok nå (i en bank som klarer seg). I en slik krise er det alltid en del panikk på børsen - mye av det uberettiget. Dermed er det alltid en del selskaper som faller kunstig mye og mulighetene er store for en del store aksjekupp.

Men, men... En fattig student får bare drømme.