fredag 30. desember 2011

11 låter å ta med seg fra 2011

Spilleliste wimp -
Spilleliste Spotify -


Alice Gold: Seasons Change Spotify | Wimp
Mørkt og trykkende pads og truende vocodere er det rart at denne låte likevel er et av årets mest oppløftende. Kanskje det er de corky trommene, pur stemmekvalitet eller et refreng fra øverste hylle.

Leif & The Future: Let you Go Spotify | Wimp
Denne låta er vel strengt tatt fra 2010 men plata kom i år så pyttsann. Latterlig fet synthdrevet popmelankoli med skranglete trommer og et av de beste norske refrengene på lenge.

Death Cab for Cutie: Home is a Fire Spotify | Wimp
Spenningsskapende vers, utløsende frekkasakkorder på refrenget, en seng av programmerte tromme. Fra 2:42 når de tar det opp et knepp er det bare å hengi seg til indie-rus

Alexandre Desplat: La Fille du Puisatier Spotify | Wimp
Filmmusikk fra en film jeg ikke har sett, men inneholder et tema som vi er mange som ville drept for å ha skrevet.

Philco Fiction: Help Spotify | Wimp
Mrs. Solberg & co leverer sin feteste låt til nå. Se opp for Gustavsens synthbonanza etter det første refrenget.

Bon Iver: Beth/Rest Spotify | Wimp
Autotune har vel aldri vært brukt så genialt. Innehyllet i en FM-syntetisk verden og genial låtskriving.

The Pierces: Love you More Spotify | Wimp
Verdens tøffeste damer? Iallfall top tre.

Melissa Horn: Innan jag kände dig Spotify | Wimp
Melissa synger med sjela utenpå i så stor grad at man kan fort kan få for mye av det gode, men en låt av gangen er perfekt. Velg gjerne denne.

Lykke Li: Sadness is a Blessing Spotify | Wimp
Lykke Li treffer blink med fresh produksjon, fascinerende vokalprestasjon og lite sammenheng mellom artistnavn og låttittel.

Maria Mena: Homeless Spotify | Wimp
Nydelig balanse av melankolske virkemidler som klokkespill, strykere og lavmælt vokal uten å bli sippete.

Adele: Rolling in the Deep Spotify | Wimp
Adele viser at Amy Winehouse kun kommer til å bli husket som forløperen til Adele. 

tirsdag 27. desember 2011

5 leseopplevelser jeg tar med meg fra 2011


The Happiness Hypothesis
2011 var året da jeg følte behov for å lese 7-8 toneangivende bøker innen positiv psykologi og dette var dette var min favoritt. Konseptet er spennende: Haidth tar for seg 10 visdommer som har gått igjen gjennom menneskets historie og analyserer hver enkelt gjennom moderne forskingsbriller. Her er både interessante betraktninger om moral og etikk, hva som hjelper mot depresjon i praksis (3 konkrete metoder), forklaringen på hvorfor den gylne regel fungerer og hvorfor vi reagerer sterkere på frykt enn på glede. Og hvorfor mennesker har så store hoder.





Sputnik Sweetheart
Etter en periode med mye lesing av tekniske artikler og kodelesing var det å sette seg ned med Murakami som å skjære i smør. Et trekantdrama der alle tre liker hverandre meget godt, ispedd surrealisme og en gresk øy. Noen av skildringene hopper så ut av sidene at jeg noen dager etter at jeg hadde lest den satt jeg og tenkte på hvilken film jeg hadde sett ett par dager i forveien. Før jeg husket at det var en bok.
Skulle forøvrig gjerne lest den norske oversettelsen på kindelen, men norske forlag er fortsatt ikke interessert i pengene mine så da ble det engelsk i stedet.



Sum
Jeg kan ikke huske å ha fått mer frysninger av en bok før. Denne lille boken inneholder en haug med små meditasjoner over hva som kanskje skjer etter at man dør, men den handler mer om liv enn død. Kapittelene er forunderlig ulike, med premisser som nesten alltid ender opp i en overraskelse i de siste linjene. Det er vanskelig å finne en favoritt her, men hvis jeg må velge en må det være den der etterlivet består av verden som vi kjenner den men kun bestående av mennesker vi møtte i det selve livet. Denne skal garantert leses flere ganger.




En lydbok med 17 timers opptak av en amerikansk buddhist som snakker uten manus til en liten gruppe studenter høres kanskje ikke så spennende ut, men den kunne nesten ikke vært laget på en annen måte. Som tittelen antyder er ikke dette mumbo jumbo ala Deepak Chopra eller Rhonda Byrne, men en nede-på-jorda tilnærming til mental trening. Det er kanskje feil å kalle Shinzen for en forsker, men han er en god matematiker og fysiker, og bruker dette til å vise interessante sammenhenger mellom disse feltene og sin meditasjonspraksis. Det begynner lett, men ender overraskende dypt. En potensiell life-changer.


Vonneguts absurdoide skildring av bomingen av Dresden. Bokens hovedperson har fått egenskapen til å se sitt liv fra fugleperspektiv noe som gir Vonnegut muligheten til å sprette frem og tilbake i livet hans for å se etter lenker og sammenhenger som kan forklare og gi mening til hans skjebne. Svart humor, tidsreiser, krigsskildringer, intergalaktiske dyrehager med en superkjendis. Godt nok for meg.


5 som ikke nådde helt opp:
Switch - Chip Heath/Dan Heath: Vil du forandre noe i livet ditt eller andres? Les denne.
The Politician - Andrew Young: Spennende førstehånds beretning om den største politiske utroskapsskandalen i USA siden Clinton redefinerte sjangeren.
Elephant to Hollywood - Michael Caine: Michael Caines andre (!) selvbiografi
Mindsight - Daniel Siegel: En psykiater kommer med oppsiktsvekkende resultater og historier fra hvordan han bruker meditasjon som behandlingsmetode.
The Journey - Tony Blair: Uventet underholdende Blair som greier ut statsledere, fredsforhandlinger, Irak og hatforholdet til Gordon Brown. Anbefales i lydbokvariant.

søndag 24. juli 2011

De 1000 mest brukte ordene i Breiviks manifest

the: 47376
of: 25527
and: 21967
to: 21429
in: 15915
a: 15794
is: 9485
that: 7874
as: 6591
for: 6324
it: 5660
are: 5438
be: 5086
with: 4536
by: 4524
this: 4322
will: 4126
have: 3973
i: 3947
or: 3849
they: 3747
on: 3697
from: 3581
not: 3521
was: 3393
you: 3297
their: 3145
we: 2864
an: 2818
all: 2488
but: 2389
at: 2361
which: 2277
has: 2018
european: 1954
who: 1897
our: 1897
if: 1822
more: 1760
were: 1729
muslim: 1712
one: 1666
he: 1639
europe: 1591
them: 1587
can: 1571
other: 1553
there: 1546
would: 1510
muslims: 1498
his: 1494
when: 1465
people: 1436
should: 1405
cultural: 1385
islam: 1380
been: 1345
had: 1333
your: 1328
islamic: 1315
these: 1312
so: 1305
only: 1225
than: 1214
no: 1202
political: 1200
any: 1190
western: 1188
most: 1187
against: 1179
my: 1171
do: 1168
many: 1166
about: 1108
also: 1084
christian: 1072
its: 1071
what: 1054
world: 1041
out: 995
us: 993
up: 991
some: 973
even: 973
into: 959
war: 944
time: 939
such: 936
may: 902
after: 893
countries: 877
must: 839
christians: 818
new: 794
because: 793
where: 785
very: 784
now: 765
years: 728
country: 723
use: 716
then: 712
how: 707
just: 705
like: 700
through: 695
first: 692
however: 685
own: 675
power: 664
military: 662
state: 660
used: 648
two: 648
while: 646
government: 644
order: 634
during: 629
under: 627
being: 626
over: 622
jihad: 620
national: 615
way: 599
between: 598
those: 577
before: 552
could: 545
much: 541
fact: 523
long: 504
same: 499
right: 499
take: 495
make: 494
history: 492
said: 487
well: 486
party: 485
part: 481
system: 478
need: 476
women: 469
europeans: 467
know: 467
down: 464
future: 463
still: 461
him: 461
society: 458
several: 454
men: 451
individuals: 449
see: 449
eu: 449
groups: 447
phase: 447
why: 444
day: 443
without: 441
immigration: 436
conservative: 435
according: 434
support: 433
least: 429
never: 424
both: 419
good: 417
life: 416
media: 415
every: 415
children: 414
west: 412
multiculturalism: 411
since: 409
large: 408
too: 405
church: 404
get: 402
made: 402
high: 402
me: 401
social: 400
end: 396
following: 390
etc: 390
current: 386
until: 386
marxist: 383
religious: 382
few: 382
states: 380
culture: 379
death: 377
want: 376
today: 372
population: 371
due: 371
point: 370
another: 369
it's: 368
don't: 367
religion: 365
knights: 364
law: 362
among: 360
example: 360
create: 356
within: 356
work: 355
case: 351
does: 350
become: 349
using: 348
did: 348
century: 347
around: 346
called: 345
majority: 340
water: 340
number: 339
family: 337
less: 335
book: 334
armour: 333
later: 332
million: 332
justiciar: 332
thus: 330
important: 329
great: 328
cause: 326
resistance: 325
often: 325
three: 324
result: 323
say: 323
last: 321
back: 321
ottoman: 320
movement: 319
themselves: 318
forces: 316
certain: 314
jews: 312
school: 311
arab: 310
operation: 307
acid: 307
process: 301
man: 301
possible: 299
free: 299
public: 297
middle: 296
form: 295
place: 295
might: 295
x: 294
rights: 294
force: 294
each: 291
knight: 291
therefore: 287
small: 287
battle: 287
likely: 287
known: 287
modern: 287
including: 286
group: 286
once: 285
france: 284
attacks: 282
leaders: 281
means: 281
based: 280
civil: 280
instead: 277
members: 276
always: 275
individual: 274
reason: 273
go: 272
cannot: 272
given: 272
east: 272
control: 272
left: 270
lebanon: 269
fight: 269
per: 269
democracy: 269
police: 266
source: 266
mass: 266
human: 266
others: 263
nuclear: 262
primary: 262
various: 262
general: 261
come: 261
yet: 260
b: 260
100: 260
freedom: 259
empire: 259
ideology: 258
killed: 258
united: 257
nation: 257
considered: 256
different: 256
again: 255
term: 255
god: 253
allah: 250
already: 250
policies: 250
euro: 249
enough: 248
hard: 248
prevent: 247
kg: 247
especially: 247
off: 246
nations: 244
turkish: 243
similar: 240
security: 239
common: 238
germany: 237
rule: 237
organisation: 237
year: 236
attack: 236
american: 235
rather: 235
usually: 235
simply: 235
20: 234
she: 232
continue: 232
french: 232
believe: 231
category: 231
though: 230
policy: 228
best: 228
everything: 228
able: 228
decades: 227
her: 227
30: 227
level: 226
material: 226
second: 226
far: 226
organisations: 225
muhammad: 225
weapons: 224
templar: 223
full: 222
research: 222
british: 222
done: 222
total: 221
think: 221
community: 220
better: 220
required: 219
christianity: 219
completely: 218
really: 218
warfare: 217
multiculturalist: 217
going: 217
major: 217
former: 216
ensure: 216
city: 216
little: 216
above: 215
live: 215
sharia: 215
traitors: 215
am: 213
allowed: 212
here: 212
violence: 212
armed: 212
although: 211
economic: 210
sweden: 210
view: 210
israel: 209
ethnic: 209
union: 208
movements: 208
conservatives: 207
nothing: 207
put: 206
times: 206
perhaps: 206
parties: 206
norwegian: 206
laws: 206
find: 206
traditional: 205
black: 205
15: 205
problem: 204
person: 203
true: 203
old: 203
non-muslims: 203
single: 202
turkey: 202
past: 201
avoid: 201
found: 201
influence: 200
foreign: 200
information: 200
russia: 199
act: 199
moderate: 199
citizens: 198
civilisation: 198
contribute: 198
norway: 197
either: 197
hours: 196
struggle: 196
period: 195
name: 195
marxists: 195
quite: 195
early: 195
university: 194
truth: 194
f: 193
regime: 193
revolution: 193
keep: 193
give: 192
low: 192
democratic: 192
army: 192
lead: 192
available: 191
allow: 191
sources: 191
ever: 190
local: 190
eastern: 190
away: 189
genocide: 188
islamisation: 188
change: 187
greek: 186
iraq: 186
real: 185
london: 185
let: 184
itself: 184
creating: 183
something: 183
marxist/multiculturalist: 182
days: 182
parts: 180
peace: 180
principles: 180
white: 180
saudi: 179
bosnia: 179
pakistan: 179
almost: 178
anything: 178
young: 178
created: 178
strategy: 178
turks: 178
set: 177
taken: 177
essential: 177
living: 176
further: 176
fear: 175
course: 175
understand: 173
whether: 173
side: 173
thing: 172
longer: 172
became: 172
pccts: 171
words: 171
home: 170
international: 170
towards: 170
soon: 170
goal: 169
present: 169
situation: 168
land: 168
peoples: 168
start: 166
faith: 166
uk: 166
related: 166
complete: 166
i'm: 165
areas: 165
enemy: 165
purpose: 165
elites: 165
probably: 165
friends: 164
came: 163
method: 163
leader: 163
next: 162
alternative: 162
nationalist: 162
centuries: 162
intelligence: 162
potential: 161
working: 160
o: 160
nature: 159
north: 159
strong: 159
hate: 159
cost: 158
equipment: 158
necessary: 158
lot: 158
attempt: 158
upon: 158
africa: 157
global: 157
open: 157
oil: 157
explosives: 157
wing: 156
accept: 155
fighting: 155
prophet: 155
numbers: 154
took: 154
regimes: 154
consider: 154
marxism: 154
south: 154
labour: 153
try: 153
education: 153
kill: 153
making: 152
cultures: 152
area: 152
actually: 151
body: 151
thought: 151
percent: 151
reactor: 150
solution: 150
specific: 150
authorities: 149
question: 149
included: 149
outside: 149
indigenous: 148
whole: 148
14: 148
hand: 147
25: 147
extremely: 147
cover: 147
problems: 147
include: 146
significant: 146
having: 146
authority: 146
liberal: 145
alliance: 145
look: 145
correctness: 145
building: 145
thousands: 145
secondary: 144
close: 143
himself: 143
four: 143
explosive: 143
eventually: 143
efforts: 143
role: 142
direct: 142
fertilizer: 142
plan: 142
doing: 142
terror: 142
went: 142
ideological: 141
things: 141
age: 141
didn't: 140
sure: 140
enemies: 140
nitrate: 140
risk: 140
and/or: 139
idea: 139
issues: 139
face: 139
call: 139
approach: 138
immigrants: 138
successful: 138
pure: 138
india: 138
amount: 138
radical: 138
development: 137
schools: 137
anyone: 137
told: 137
violent: 137
service: 136
willing: 136
america: 136
lost: 136
addition: 136
rest: 136
started: 136
money: 136
claim: 136
generation: 136
containment: 135
obviously: 135
hindu: 135
wanted: 135
despite: 134
lebanese: 134
stop: 134
sword: 134
everyone: 134
legal: 134
help: 134
president: 134
11: 134
approximately: 133
cases: 133
word: 133
revolutionary: 133
front: 133
third: 132
charles: 132
directly: 132
speech: 132
minister: 132
short: 131
buy: 131
increase: 131
britain: 131
lack: 131
news: 130
hope: 130
says: 130
demographic: 129
established: 129
physical: 129
criminal: 129
equality: 129
model: 129
ongoing: 129
feel: 129
easy: 129
acquire: 128
difficult: 128
de: 128
oslo: 128
protect: 128
crime: 128
german: 128
quran: 128
plant: 128
americans: 128
relatively: 128
study: 127
together: 127
terrorist: 127
critical: 127
threat: 127
choice: 126
nor: 126
equal: 126
jewish: 126
half: 126
non-muslim: 126
decided: 126
african: 126
pressure: 125
16: 125
destroy: 125
2008: 125
action: 124
makes: 124
central: 124
companies: 124
ii: 124
throughout: 124
works: 124
ago: 124
moral: 124
stated: 123
easily: 123
needed: 122
lives: 122
egypt: 122
led: 122
die: 122
member: 122
forced: 122
governments: 122
protection: 121
higher: 121
ballistic: 121
ddnp: 121
whose: 121
seen: 121
training: 121
coup: 121
powder: 121
targets: 120
nationalism: 120
historical: 120
months: 120
show: 120
powerful: 120
shall: 120
currently: 120
market: 120
house: 120
press: 119
behind: 119
sodium: 119
target: 119
pay: 119
kosovo: 119
politically: 118
type: 118
rate: 118
institutions: 118
car: 118
armenian: 118
continued: 118
network: 118
dialogue: 118
interests: 117
jihadi: 117
soviet: 117
limited: 117
entire: 117
minority: 117
campaign: 117
youth: 117
2007: 117
evil: 117
serbs: 117
personal: 116
needs: 116
studies: 116
comes: 116
generally: 116
politics: 116
societies: 116
establishment: 116
patriotic: 116
managed: 116
clear: 116
structure: 116
afghanistan: 116
plastic: 116
brothers: 115
note: 115
mean: 115
assault: 114
indeed: 114
pa: 114
suicide: 114
turn: 113
mr: 113
crusades: 113
focus: 113
cell: 113
christendom: 112
weight: 112
larger: 112
values: 112
failed: 112
trying: 112
finally: 112
isn't: 112
creation: 112
constitution: 112
september: 112
cross: 112
terms: 112
add: 112
top: 112
effect: 112
methods: 111
systems: 111
defence: 111
sexual: 111
damage: 111
fire: 111
remember: 111
armenians: 111
racist: 111
welfare: 111
spain: 111
reality: 111
company: 110
ibn: 110
hundreds: 110
head: 110
swedish: 110
average: 110
gas: 110
report: 110
brought: 110
break: 110
main: 110
italy: 110
2006: 110
status: 110
wrote: 109
sense: 109
aid: 109
syria: 109
charge: 109
90: 109
denmark: 109
interest: 109
business: 109
compendium: 109
abu: 109
extreme: 109
english: 109
terrorists: 108
identity: 108
popular: 108
detonation: 108
size: 108
fully: 108
includes: 108
particular: 108
learn: 107
self: 107
multicultural: 107
destruction: 107
knowledge: 107
filter: 107
doesn't: 107
costs: 107
60: 107
doctrines: 107
liquid: 107
southern: 107
position: 107
can't: 106
ordered: 106
science: 106
politicians: 106
lands: 106
reasons: 106
slavery: 106
alone: 106
five: 106
chance: 106
2005: 106
june: 106
access: 105
churches: 105
hands: 105
opportunity: 105
survival: 104
traditions: 104
across: 104
began: 104
asia: 104
mujahideen: 104
happen: 104
mind: 104
light: 104
defeat: 104
terrorism: 104
unless: 104
cities: 104
woman: 103
degree: 103
bomb: 103
evidence: 103
inside: 103
13: 103
actions: 103
holy: 103
yourself: 103
basis: 102
allowing: 102
g: 102
persecution: 102
official: 102
written: 102
matter: 102
provide: 102
killing: 102
arabia: 102
gold: 102
highly: 102
standard: 102
held: 102
decline: 102
class: 102
ways: 102
eurabia: 101
kind: 101
70: 101
language: 101
fall: 101
blood: 101
bring: 101
destroyed: 101
committed: 101
frankfurt: 101
correct: 101
native: 101
effective: 100
families: 100
significantly: 100
billion: 100
theory: 100
millions: 100
project: 100
leave: 100
greater: 100
peaceful: 100
ones: 100
clearly: 99
points: 99
natural: 99
property: 99
online: 99
q: 99
saying: 98
implement: 98
read: 98
field: 98
arabic: 98
regarding: 98
aspects: 98
big: 98
concept: 97
room: 97
story: 97
strength: 97
growing: 97
reactors: 97
added: 97
forms: 97
arabs: 97
500: 97
roman: 97
prepared: 96
caused: 96
al: 96
palestinian: 96

lørdag 16. juli 2011

Tony Blairs politiske reiselogg

Etter å ha fullført Tony Blairs memoar A Journey er det vanskelig å ikke la seg imponere over Blairs retoriske evner. Som en av de mest suksessfulle politikerne i moderne tid er han per definisjon en mester i å bli likt, og veldig få vil lese denne boken og få et dårligere inntrykk av ham enn de hadde før. I den forstand er dette en vellykket memoar uansett politisk ståsted. Mission completed, Blair.

Blairs ærlighet, gjerne med tvilsomme fortegn, er en stadig forfriskning i boken, som når han skriver om seg selv og prinsesse Diana:


We were both in our ways manipulative people, perceiving quickly the emotions of others and able instinctively to play with them.
Dette er rene ord for pengene, og jeg har litt vanskelig for å se for meg en norsk politiker si det samme.

Blair gir en fornøyelig imitasjon av arbeiderpartiets venstreslegge Dennis Skinner når han tenker tilbake på dagen han først ble parlamentsmedlem samtidig som Arbeiderpartiet (Labour) tapte valget. Blairs analyse av nederlaget, nemlig at partiet fremstod gammeldags, falt i meget dårlig jord hos de han talte for. Skinner som talte etter Blair ga ham en lekse han sent ville glemme om hvordan man setter fyr i en gruppe sosialister på partimøte.



Fredsforhandlingene om Nord-Irland er også uventet morsom lesning, både i beskrivelsene han gir du ulike fraksjonene og hvor mer og mer oppgitt hans delegasjon ble etterhvert som kravene ble stadig mer obskure fra begge sider.



Blair forsvarer ikke uventet invasjonen av Irak, og bruker masse tid på å strekke ut en hånd til de av oss som var uenige i den beslutningen. Det er lite åpen kritikk av George Bush, som han forøvrig kaller ved fornavn i motsetning til alle andre statsledere han omtaler. Det er imidlertid en del skjult kritikk mellom linjene når for eksempel Blair stadig påpeker hvordan han understreket viktigheten av at Israel/Palestina konflikten var dypt integrert til de andre problemene i Midt-Østen. Underforstått sier han at Bush ikke forstod regionen og hvor komplisert den var og er. Blair vil stadig gi inntrykk at han dreiet amerikansk politikk signifikant.

Blair sier rett ut at Bush' verdenssyn var umåtelig simplistisk, men at det ikke nødvendigvis var en dum ting fordi det førte til handlekraftig politikk. Der er jeg redd står Blair og jeg front mot front. Hvordan Bush kan kalles både "veldig smart" og samtidig ha "et umåtelig simplistisk verdenssyn" er vel også en sak for selvmotsigelsespolitiet.

Kampen mellom Labor og New Labor vies masse plass, mye mer enn kampen mot de konservative.

Det er interessant at de konservative lederne kun avspises med karakteristikker på en linje, mens stride med Brown går igjen og igjen side etter side. De store politiske slagene foregikk i tyngdepunktet mellom gammeldags og moderne sosialisme er inntrykket Blair gir oss. Blair argumenterer knallhardt for New Labor og er avvisende ned på Gordon Brown og hans støttespiller Ed Balls tilbakeskuende sosialistsyn, både den opplagte grunn av at deres syn har vist seg å være valgtapende i mange tiår, men også fordi Blair ideologisk er opptatt av entrepenørånd og middelklasse. Blair er fortsatt usikker på om Brown mente at å ta partiet mot sentrum kun var en strategi for å vinne valget. Blair mener han gjorde det fordi det var slik politikk det britiske folket ville ha og da er det det riktige å gjøre.

Forholdet til Brown gikk til frysepunktet og enda lenger. Det er oppsiktsvekkende at to mennesker med et tildels hatefullt forhold kan styre en av verdens viktigste økonomier sammen. Brown tydde til slutt til direkte utpressingstaktikker for å presse Blair, noe som Blair aldri kom til å glemme. Blair så iallfall den positive siden: "Nå vet jeg iallfall hvordan israelerne og palestinerne føler det".

Problemene var tydelige helt fra før Blair ble leder, som her hvor Blair snakker om tøffe møter han hadde før det ble klart at Blair kom til å ta over som leder i Labor i 1994:



Det viktigste i en selvbiografi er gjerne det forfatteren ikke skriver om. Det er omtrent ingenting om religion i boken, selv om Blair sier at han alltid har vært mer interessert i religion enn politikk. Religion har også vært et hovedfokus i for Blair etter at han gikk av. Det er også veldig lite om innvandring og kulturkamp, og det virker som om Blair fortsatt har klokketro på multinasjonalismen og ikke deler Cameron og Merkels aksept av at immigrasjonspolitikken ikke har fungert helt etter planen. En analyse av slike spørsmål er merkelig fraværende i boken.

Lydbokversjonen er forøvrig glimrende lest av Blair selv, og det gir en ekstra dimensjon å høre historiene fortalt med Blairs overbevisende advokatstemme. Anbefales.

tirsdag 18. august 2009

Politisk sjakk

Partilederdebatt-sjakk: 





Senterpartisjakk:



Arbeiderpartisjakk:



Skolesjakk (Høyre mot SV):


Statsministerdebattsjakk:



Fremskrittspartisjakk:



KrF-sjakk:



 Rødt-sjakk:


lørdag 16. mai 2009

Den store Eurovisionposten '09 part II

Det er bare å gratulere mr.Rybak og jeg skal ikke falle for fristelsen å fortelle at jeg jeg har spilt sammen med karen (Doh!)

Jeg vil også gratulere Twitter, for alle vittighetene som tikket inn etterhvert som showet gikk sin gang. Her er et lite utvalg:

"Russia.. is there an exorcist in the house?"

"80-tallet ringte de vil ha grekeren sin tilbake"

"hvis Azerbaijan er en av de største utfordrerne til Norge, så spiser jeg linsene mine..."

"Hvor er den andre strømpa til Aserbadjan?"

"Det er kanskje kosmisk forstyrrelser som ødelegger lyden?"

"Den tyske sangeren ser ut som kjærlighetsbarnet til Jan Thomas og Ben Affleck..."

"Ikke rart Tyskland tapte krigen.."

"Første marsboer i #mgp" (Albania)

"Starwars møter Lolita..." (Albania)

"Tyrkia kan glemme opptreden i Portveien 2 med det kostymet."

"Albania har fått hjelp av TURKISMANNEN"

"Det er pinokkioen sin det!!!!!!"

"Klasseforskjell! Det er ikke mer å si. Og nå - over til stålhjul" (I overgangen fra Norge til Ukraina)

"Ukraina med den beste eurotrash-låten så langt! Dette er lavt!"

"Pussycat Dolls møde Safri Duo i Helvede" (Ukraina)

"Oi... Ble hun nesten knocket ut av en fiolinist?" (England)

"der måka hu te buen ..."

"Whoa. Finsk afterski gone bad"

"Neimen, har du sprayet kjolen på deg, kjære?"

"burde luktet lunta når jeg søkte på gladiatorporn og fikk opp ukrainas låt"

"Når jeg ser Ukraina skjønner jeg Putin. Jeg hadde også kutta gassen"

"The man from Norway has got a face you want to kick. Very hard! Many times!"

"If Norway wins, next year all song lyrics are written by 5 year olds"

"Har østre moskva strippeforbund stått for pauseinnslaget?"

"Det er ikke lov til å stemme på Norge om du ringer herfra. Nå skjønner vi hvorfor Stoltenberg er i Spania"

"Konstaterer at Matti Nykänen fortsatt er det beste som noensinne har kommet fra Finland"

"Nå hadde vi trengt Rike/Carlsen for å opprettholde en slags oppadgående dynamikk i kommenteringen. Svabø stanger allerede i taket"

"Der begynte kringkastingsjefen å regne" (Etter tre lands stemmer)

"steike, vi bi å vinn! Og æ som stemt på ho Tone... "

"Det er jevnt mellom Litauen og Spania nå. Detta blir spennende"

"Jan Thomas for #ESC-host 2010!!"

"AUF vil ha #mgp til Tromsø. Trøste-OL? (Marie Simonsen)"

"Hvorfor ble Sovjetunionen oppløst? Uten hadde jo #mgp vært unnagjort på 20 min"

"RT @meriksen: @jensstoltenberg Nå er det bare å bygge den sykeste arenaen verden har sett noengang og la @barackobama hoste hele greia"

"Nå leder vi med under dobbelt så mye. Skuffende."

"Er dette lureri fra resten av Europa? Finanskrise og ingen har råd til å arrangre - let's give it to stupid Norway?"

fredag 15. mai 2009

Den store Eurovisionposten '09

For meg så begynte interessen for Eurovision Song Contest å dabbe av cirka da de sluttet å ha musikere med på konkurransen. I den samme perioden endret showet seg selv om de av en eller annen grunn fortsatt ikke har skiftet navn til Eurovision Show Contest.

Nå som det er opplest og vedtatt at Alexander vinner (til og med Jan Simonsen mener det), så er det jo greit å la seg rive litt med i år da. Det er alltid gøy når Barratt-Due studenter vinner musikk-konkurranser med en milliard seere.

1990 var etter min mening sangkonkurransens höydare, og jeg tillot meg å ta en mimrestund med Youtube her om dagen. For de som er tilhengere av popmusikk for det minste felles multiplum i Europa så bare bli med:

Yugoslavia: En blid Marilyn Monroe kloning som synger det mest absurd umiddelbare refrenget som er mulig å tenke seg. Hun ble nærmest et symbol på optimismen på Balkan etter dette, og ble det naturlige forbildet for unge, gale yugoslaviere. Simpelten Popkunst!



Ok, denne er fra 1991 og viser hvorfor 1990 var et bedre år. I tillegg til at det er en fullstendig utmagrende grusom sang og stemme så har vel ikke saksofonisten den beste dagen på jobben her. Følg nøye med fra 1:17


Irland med Elton John-kloning og en låt skapt for en europeisk sangkonkurranse. Var storfavoritt dette året, men nådde ikke opp.


Belgia hadde en interessant låt dette året med flere interessante musikalske ideer. Noen lesere av denne bloggen er westcoast-elskere (dere vet hvem dere er!). Har dere hørt så gjennomført synkopekjør på et refreng noen gang? Låta slutter forresten også ganske frekt.


England: Hun synger vel ikke akkurat bra stakkar, men er likandes likevel. DX-7 elpianolyd, strykelinjer og høyere hår en det som er strengt tatt nødvendig.


Tyskland var i 1990 ute etter å finne den personen i verden med minst pop appeal, og tyskerne klarer som regel de målene de setter seg. Hva er dette her for noe?


Italia: Vinner 1990. En så utilslørt Ja-til-EU sang at man får lyst til å melde seg inn i Senterpartiet, for så og melde seg ut i protest, av mindre. Toto ser ut som han mener hvert ord med hele sin sjel. Et banebrytende konsept innen Eurovision Song Contest.

Skurr på linjen

Det er alltid morsomt med folk som hevder å ha direkte kontakt med Gud, men som muligens har en litt skurrende linje.

I have received a prophetic warning from the Lord about an imminent security threat against Israel. Tomorrow is the 61st anniversary of the modern Israeli state. The target from evil forces seems to be tomorrow. I don't know exactly what the threat is, but this is definitely a call to pray so that the Lord might intervene, expose, and prevent the plans before they are brought to fruition.

May the Lord help!

(skrevet onsdag 13 mai)

tirsdag 12. mai 2009

Giskes absurde middelvei

For oss som setter pris på at ligger noen prinsipper bak hva en regjering foretar seg er det bare å riste på hodet av kulturminister Giskes løsninger på sin detaljstyring av norske medier. Det er som mange husker ikke lenge siden Giske følte for å instruere kringkastingssjefen om hvordan valgkampen skal dekkes, og Giske vil nok en gang vise handlekraft

Etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har lagt press på norske myndigheter om å tillate TV-reklame burde et fritt samfunn kunne ta en ærlig beslutning om vi vil etterleve dette eller ikke. Om hvorvidt EMS bør ha myndighet til å diktere Norge i dette spørsmålet er en annen sak.

Giskes idé om å pålegge Frikanalen* å 'ta støyten' og sikre Norge et slags alibi for ytringsfrihet er så prinsippløst som det kan få blitt, og man får inntrykk at Giske driver en slags katt og mus lek med EMS. Det er på grensen til både uverdig og komisk på en gang.

Istedet for å ta et standpunkt til om politisk reklame skal være lov eller ikke fortsetter Norge en pinlig mellomløsning som skal beholdes til enhver pris. Personlig mener jeg det er absurd at fredelige organisasjoner som politiske partier ikke skal kunne annonsere hos de private bedriftene som vil ta imot pengene dems, enten det er aviser, TV-kanaler, Clearchannel eller Tine for den saks skyld (melk med Senterpartismak for eksempel). Å forskjellsbehandle TV-kanalene gir like mye mening som puristenes klaging da farge-TV ble innført:

"Er det virkelig nødvendig da?"

Svaret er: Nei, men det er ikke poenget. Poenget er at det er det ikke DU som skal bestemme på vegne av meg (Kanskje litt annerledes i og med at det bare var en kringkaster på den tiden).

Giskes absurde middelvei er desverre nok et eksempel på Arbeiderpartiets merkverdige styringskåthet. Sånn er det vel når man sitter ved makten, det er fristende å bruke den.




*=morsomt med de to ordene etter hverandre

tirsdag 5. mai 2009

Politisk korrekthet

Politisk korrekthet er norges mektigste våpen. Iallfall til vi har nye jagerfly på plass.

Når Nina Karin Monsen mottar Fritt Ords hederspris i dag vil demonstrantene stjele det meste av oppmerksomheten. Sosialliberalere har aldri vært noe særlig glad i debatt, det eneste som betyr noe er å vinne. Siden de vant en ny kamp 1.januar i år vil ethvert tilslag til omkamp bli møtt med et høylytt skrikekor og demonisering. Det er slik kamper vinnes i det norske demokratiet.

Anne Holt viderebringer denne tradisjonen i kjent stil ved å være mer opptatt av å komme med kategoriseringer som "emosjonelt svada" og at det "ryker i kloakken" enn å faktisk argumentere for hvorfor jenter har godt av å ikke vokse opp med en mor i hjemmet. Det skal selvfølgelig heller ikke stikkes under en stol at Monsen ikke akkurat viser overdreven respekt for sine meningsmotstandere.

Det hjelper ikke at herr og fru Internett har brakt frem svært mange tilhengere av Monsens synspunkter. Et grovt overslag viser vel ca. 50/50 for og imot. Selv om ikke stortinget, og definitivt ikke regjeringen, var så veldig interessert i å diskutere de dyptgripende lovendringene er tydeligvis vanlige folk interessert i det. Men hvem bryr seg vel om kloakken når man er Anne Holt?

Man må være splintrende gal for å gå imot Den Politiske Korrekthetens hærskare. Det finnes en pris for sånne (Fritt Ord-prisen tror jeg den heter). Det at hun får prisen er en god påminnelse om at alle ikke kan bli likt av alle, og at alle ikke heller ikke trenger å bli likt av alle.

søndag 3. mai 2009

Likestilling på crack

Rektorvalget ved UiO er forlengst unnagjort, og jeg stemte på den tapende part (Wyller) slik som jeg pleier å gjøre ved de fleste demokratiske valg. Denne gangen var det mest FORDI jeg visste at Wyller kom til å tape uansett.

Det får så være, det mest interessante med valgkampen var Knut Olav Åmås kommentar i Aftenposten der han talte Ottersens sak, med et noe kreativt likestillingsperspektiv. Iallfall hvis man ser strengt matematisk på det.
Åmås: Kjønnsmessig er Ottersens lag best, med tre kvinner og en mann, mot Wyllers to menn og en kvinne.


Henrik: "Hæ?" *plukker frem kuleramme*

mandag 20. april 2009

Støre: Should I stay or should I go?

Enkelte temaer er sikre vinnere innen den norske bloggosfæren. Irans presidents inntreden på FN-konferansen om rasisme har nesten alle elementene ; Ytringsfrihet, rasisme, islam, FN, Støre mm. Slike saker aktiviserer både høyresiden og venstresiden, ja til og med Dagfinn Høybråten ser ut til å ha en sterk mening om denne saken. Kryss i kalenderen der altså.

Herved presenterer jeg det som er den riktige meningen: (I all beskjedenhet selvfølgelig...)

Irans president er folkevalgt. Han taler på vegne av det iranske folk. Han taler på vegne av den stat som innehar den rikeste og mest interessante arabiske kulturen som finnes.

Det er det iranske folk som må ta ansvaret for hva presidenten sin sier.

Ahmadinejad bør bli hørt av verdenssamfunnet, for så å bli møtt med hoderysting, logisk imøtegåelse og boikott.

Det er viktig at Ahmadinejad får fortsette å gjøre seg fortjent til hoderysting og hånlatter i vesten og blant iransk ungdom. Det er viktig at argumentasjonen hans kommer frem i lyset som den historieforfalskningen og rasismen det er. Jeg har klokketro på at iransk ungdom er de som skammer seg mest over Ahmadinejads opptredener, og det er DE som får mest motivasjon og bensin på bålet av dette.

Det er veldig interessant å følge med på modige og opplyste iranske unge bloggere. Hvis noen skulle være i tvil er også Iran (som alle andre land) dratt mellom det moderne og det gammeldagse. Irans ungdom er som ungdom flest, de liker å feste, flørte, ha det gøy og finne seg selv. De lever bare i et regime som statuerer groteske eksempler for å undertrykke det (for eksempel denne historien er knallsterk). De er også typisk ungdom ved at de ikke stemmer, eller engasjerer seg nok i politikk. Som i de fleste demokratier er det de eldre voksne som styrer. Saker som dette vil bidra til å aktivisere demokratiseringsdebatten i Iran.

Den allerede hardt pressede Ahmadinejad har sannsynligvis ikke gjort det noe lettere for seg selv i dag, på den annen side har krigsretorikk en tendens til å gjøre rare ting med et demokrati. Det blir uansett spennende å følge valget 12 juni. (Valgvake, anyone...? :-)

Jonas Gahr Støre vil - med det faktum at han ikke gikk i protest mot Ahmadinejad - antagelig gjøre seg enda mer upopulær blant haukene på norsk høyreside, men de undervurderer etter min mening Støres diplomatiske evner. Støre er en samler, ikke en splitter, og han oppnådde mer ved å imøtegå enn å snu ryggen til.

Jeg er stolt over å ha Støre som utenriksminister, og vil være min trøst hvis venstresiden vinner valget til høsten. Vi små stater må gjøre alt vi kan for å opprettholde og styrke internasjonale fora som FN, og Støre gjør balansejobb i Cirkus Merano-klassen i denne tjenesten.

Høybråten prøver i denne saken å være en hauk, noe som ikke kler ham spesielt godt. Lykke til neste gang, Dagfinn.

tirsdag 17. mars 2009

Skål'a, Jens!

Ja, jeg innrømmer at dette er en ide fra Craig Ferguson, og inspirert pga. Sondre Olsens bloggpost, men jeg kunne ikke dy meg for å gratulere vår statsminister Jens Stoltenberg med sine 50 år ved hjelp av følgende video (som bare er litt redigert, men det er det ingen som kommer til å merke noe til):

tirsdag 10. mars 2009

Norsk rekord i sexfiksering?

At tabloidene liker å bruke sexvinklinger i alt som kan krype å gå av nyhetssaker er ikke noe nytt, men at VG klarer å få to sex-saker ut av SAMME sak (en ny film), og plassere de ved siden av hverandre er vel ny rekord?

Det er bra at den siste saken som kom med på skjermbildet er så viktig at den veier opp i seriøsitet.

mandag 9. mars 2009

Guri Valla

Med utgivelsen av sin bok i dag har Ingunn Yssen forutsigbart nok fått en del kritikere som mener at hun burde latt saken ligge nå. En avis finner som alltid en kommunikasjonsekspert som gjør at de har en sak. Greit nok.

Det er ikke Yssen som er problemet her.

At hun, som viktigste deltaker i en av norges mest skjellsettende arbeidstakerkonflikter, vil dokumentere sin ufiltrerte versjon av saken er en selvfølge. Den boka som er gitt ut til nå er kanskje ikke nok til å gi et fullt bilde av hele konflikten (i og med at den er gitt ut av Valla selv)...

De virkelige problemene er:
  • En av fagbevegelsens mektigste og Gerd Liv-Vallas nikkedukke, Jan Davidsen, har aldri beklaget at han synes at Valla burde fortsette etter at det var dokumentert at Valla hadde begått overgrep mot en av sine egne (som om ikke han visste hvordan hun behandler folk før Fougner-kommisjonen). Jeg for min del håper jeg aldri skal bli representert av denne mannen.
  • LO virker helt handlingslammet i forhold til å behandle denne saken etter boka - som de selv har skrevet - og har mistet et tonn med troverdighet. De har selv kommet i den pinefulle posisjonen de pleier å sette andre bedrifter i. Man kan bli Høyre-mann av mindre.

Jeg håper Valla-saken kanskje vil dø ut nå, men det er fordi jeg frykter at Valla gjør comeback.

Det beste er om hun har trillet ut av offentligheten for alltid.

søndag 8. mars 2009

Den vakre idealismen

Ungdommelig idealisme er egentlig noe ganske vakkert, og det er et forferdelig tegn på at man begynner å bli gammel når man får lyst til å skyte den ned, slik vår foreldregenerasjon gjorde det, og deres foreldre før det....

Likevel føler jeg at det nyopprettede Regnbuepartiet er grunn nok til å kjøpe inn hagle først som sist. Dette må da være ny norgesrekord i ullent partiprogram?

Men så lenge man vil fjerne fattigdom, skape muligheter for alle og utvikle teknologi i samsvar med åndelig utvikling må man vel stemme på de selv om de ikke sier et ord om hvordan.

Et annet spørsmål er vel hvordan man "utvikler teknologi i samsvar med åndelig utvikling"? Vil de statsfinansiere utvikling av astrologiprogramvare?

Men nå må dere ha meg unnskyldt fordi jeg må gå og ha litt fokus på den åndelige delen av det å være menneske i hverdagen.

torsdag 5. mars 2009

Auditorieobservasjon

Man skulle tro det var en enkel situasjon: En foreleser står foran og snakker om et eller annet. En mengde studenter sitter vendt mot ham og følger med.

Hadde det enda vært så enkelt! Forelesningssituasjonen er kanskje den situasjonen i livet som drar frem de mest ekstreme egenskapene i folk, jeg vil til og med gå så langt som å si at den definerer dem som mennesker. Her er et knippe av de vanligste rasene, basert på mine egne auditorieobservasjoner:

Backbencheren

Denne laptoputstyrte gutten kan aldri komme langt nok bak i auditoriet. Og når jeg sier gutt er det fordi det er aldri er en jente. Det er heller ikke en mann eller kvinne. Hva som skjer på laptopen er et mysterium, det er sjeldent mye tastaturlyder å spore, derimot er headset aldri langt unna.

Vanlig kjennetegn: Lue, krokete holdning

Senioren

Han/hun har såpass selvtillit at han/hun faktisk stiller spørsmål når det noe han/hun ikke forstår. Stiller ofte bra og tankevekkende spørsmål forøvrig. Man skal derfor ikke kimse av senioren!

Vanlige kjennetegn: Beskjeden hårstruktur. Sitter langt fremme.

Den viderekomne
Signifikant yngre enn senioren og føler vel at kurset går noe sakte fremover. Stiller derfor obskure spørsmål som er langt utenfor pensum og så avansert at foreleser knapt skjønner hva han spør om, langt mindre resten av auditoriet. Stiller foreleser i en pedagogisk spagat.

Vanlige kjennetegn: Hipp hårstruktur

Skrika
Spør og spør og spør, og er ofte den eneste som gjør det. Stiller alltid så dumme spørsmål at resten av studentene ender opp med slitte knoker og ødelagte frustrasjonsterskler. Forelesers store skrekk, fordi de er låst av at de i begynnelsen av semesteret sa at det er viktig å stille spørsmål. Alltid hunkjønn.

Vanlige kjennetegn: Merkelige frisyrer og uvanlig dialekt. Heldigvis sjelden.

Sulteren
Godt utviklede smaksløker, men dårlig syn. Klarer derfor ikke å se forskjell på et auditorium og en kantine.

Vanlige kjennetegn: seigpining av matpapir

Multitaskeren
Multitaskeren har en så vanvittig tro på seg selv at han tror at han kan være på Facebook, Messenger, Twitter, VGnett (+MYE mer) samtidig som han får masse fornuftig ut av forelesningen.

Vanlige kjennetegn: Gå etter ivrige tastaturlyder

Bloggere
Folk som ser seg mer tjent med å blogge enn å følge med på timen.

Vanlige kjennetegn: Æh, tror kanskje ikke jeg skal gå i detalj her.

Den hviskeløse
Disse personene, har mistet hviske-leiet i stemmen sin og må utelukkende ty til brysk brystklang når de skal henvende seg til sidemannen som sitter 5 cm unna, til halvparten av auditoriets store frustrasjon. Forskning har vist seg at universet faktisk dreier seg rundt disse personene!

Vanlige kjennetegn: Stemme, mangel på empati

Soveren
Får en til å lure på hva han gjorde dagen før, og hvorfor i all verden han tok seg tid til å stå opp. Sperrer riktignok sjelden utsikten.

Vanlige kjennetegn: Horisontal overkropp

Notaren
Fyren som hele tiden forsøker ut en måte å forbedre sine huske- og læreteknikker. Sitter for tiden med Xmind eller notatblokker på tvers (for tankekart), ivrig notering direkte i pdfdokumentene, læreboken klar på innholdsfortegnelsen og 5 firefoxfaner med relatert stoff.

Vanlig kjennetegn: Ahem

torsdag 26. februar 2009

Alkohol til besvær

Regjeringen er på vei mot å innføre skjenkestopp kl 02.00 over hele landet.

Hvorfor de ikke bør gjøre det:

  • Kulturtilbudet vil bli dårligere, bra konsertsteder og klubber kommer til å gå dukken. Dette vil i tillegg til det rent kulturelle også føre til tapte skatteinntekter i en tid med finansiell uro.
  • Et skifte fra uteliv til private fester. En økt privatisering av festing om du vil. Og basert på støynivået i enkelte fester her på St.Hanshaugen er ikke disse noe mer pene og pyntelige hvis enkelte reguleringsivrige KrF'ere skulle tro det. Hvis venstresiden er opptatt av lov og orden vil privatiseringen gjøre det enda vanskeligere å for politiet å ha kontroll. Dette skiftet vil også føre til et dødere sentrum, og mindre liv. Er det et mål i seg selv?
  • Oppblomstring av ulovlige sjenkesteder. Etter at man gjorde kraftige innskrenkninger på sjenketidene i Fredrikstad har det oppstått 7 - sju - illegale sjenkesteder i byen. Politiet vet visst om det, men velger å ikke ta aksjon.
  • Så lenge alkohol er en lovlig vare bør restriksjoner være minimale. Et kjøp bør være en sak mellom kunde og kjøper så langt det er forsvarlig. Dette gjelder selvfølgelig for andre varer enn alkohol også, hvorfor skulle eksempelvis Jan Bøhler bestemme når Kiwi skal ha oppe? Det klarer de da utmerket godt å bestemme selv?
  • I tillegg til en alkoholpolitikk bør også politikere ha en festpolitikk. Er det ubetydelig for politikere at folket deres har det gøy en gang i blant? Festerne (folk flest vil noen si) er kanskje ikke en så godt organisert pressgruppe som LLH eller norske bønder, men det er jo mange i den gruppa også. Er det likegyldig hva de synes? (Hvis ja, så politikerforakt +1)
  • Jeg har hørt argumentet "Jeg kan ikke skjønne hva folk skal i byen så sent en gang, jeg." Greit nok, jeg skal ikke tvinge noen til å skjønne det, på den betingelsen at disse ikke tvinger meg til å gå hjem til den tiden de fastsetter. Er det ikke det som på politisk korrekthet kalles toleranse?
  • Rettferdighet. De aller fleste som benytter seg av det utelivet har å by på har faktisk moro av det. Hadde de ikke hatt det, ville de ikke ha gått ut. Det føles urettferdig for disse at de skal straffes for forbrytelser som andre begår.
  • Kommuneoverkjøring. At Stoltenberg & Co liker å tenke at vi alene vite best er en kjent sak, og tesen er at regjeringen Stoltenberg vet bedre hva sjenketidene skal være i alle landets distrikter enn folkene som faktisk bor i disse distriktene. Jeg tør gjette på at hvis venstresiden hadde hatt makten i Oslo ville de gjennomført restriksjonene sine der og latt resten av landet i fred. I og med at de ikke har det, lar de styringskåtheten sin gå ut over resten av landet også. De gjør altså et storbyproblem til et problem for hele landet.
  • Reguleringsiver. Politikere elsker å regulere. Hvis et problem dukker opp er det en dyp ryggmargsrefleks som gjør at de får lyst til å trimme reguleringsmuskelen. Dette er selvfølgelig politikeres natur, folk blir politikere fordi de har en bestemt mening om hvordan samfunnet bør være, og til tider også hvordan mennesker r oppføre seg.

Hva vi bør gjøre i stedet:

  • Mer synlig politi. Alfa og Omega. Politiet er statens viktigste ansvar (viktigere enn å f.eks. å bygge barnehager etter min mening) og det er mer fornuftig å ta det ansvaret enn å prøve å regulere vekk problemet ved hjelp av kollektiv avstraffelse. Folk som har tjuvlyttet til politiets sambandsradio hører hvordan politiet sliter på nettene, særlig rundt stengetid. De trenger mer ressurser. Det ville kanskje ha gjort susen om man hadde gjenreist politipatruljeringen til det det var på 80-tallet?
  • Strengere straffer for forbrytelsene politiet sliter med på kveldene.
  • Flere taxier natterstid. Dette vil få folk ut av sentrum raskere, og vi unngår en stor del av taxikø-slagene som forekommer nå. Det er på gata slossing skjer, ikke på utestedene.
  • Økt kontroll av utesteder for å sikre at de ikke serverer overstadig berusede folk.
  • Diverserte lukningstider for utesteder. Jepp, vi bør gå i motsatt retning av det venstresiden ønsker. Slik er logikken: Hvis utestedene får ha oppe så lenge det er lønnsomt for de, vil noen steder stenge kl 1. Noen vil stenge 5. Noen vil kanskje stenge kl 09. Dette vil endre dynamikken i sentrum, føre til mer valgfrihet og en roligere stemning i sentrum fordi man ikke må 'drikke mot klokka'. Her har vi noe å lære av både Israel, Sør Korea og England. Les her hvis du er i tvil.
PS.

Elementær matematikk: Folk blir ikke overstadig berusede av å bare drikke x enheter alkohol, kun hvis de drikker x enheter over et kort nok tidsrom y. Jeg mener det er mer fornuftig med y=∞ enn y=y-1. X er uansett en relativt stabil størrelse.

Aktuelle linker: TV2, Dagbladet, VG

torsdag 12. februar 2009

Phoenix i Metamodus

En neddopet breakdown ala Britney Spears? Hollywoods svar på Cat Stevens? Eller den reinkarnerte Andy Kaufman? Jeg holder en stor knapp på sistnevnte.