11 låter å ta med seg fra 2011

- Spilleliste wimp -

- Spilleliste Spotify -


Alice Gold: Seasons Change Spotify | Wimp

Mørkt og trykkende pads og truende vocodere er det rart at denne låte likevel er et av årets mest oppløftende. Kanskje det er de corky trommene, pur stemmekvalitet eller et refreng fra øverste hylle.

Leif & The Future: Let you Go Spotify | Wimp

Denne låta er vel strengt tatt fra 2010 men plata kom i år så pyttsann. Latterlig fet synthdrevet popmelankoli med skranglete trommer og et av de beste norske refrengene på lenge.

Death Cab for Cutie: Home is a Fire Spotify | Wimp

Spenningsskapende vers, utløsende frekkasakkorder på refrenget, en seng av programmerte tromme. Fra 2:42 når de tar det opp et knepp er det bare å hengi seg til indie-rus

Alexandre Desplat: La Fille du Puisatier Spotify | Wimp

Filmmusikk fra en film jeg ikke har sett, men inneholder et tema som vi er mange som ville drept for å ha skrevet.

Philco Fiction: Help Spotify | Wimp

Mrs. Solberg & co leverer sin feteste låt til nå. Se opp for Gustavsens synthbonanza etter det første refrenget.

Bon Iver: Beth/Rest Spotify | Wimp

Autotune har vel aldri vært brukt så genialt. Innehyllet i en FM-syntetisk verden og genial låtskriving.

The Pierces: Love you More Spotify | Wimp

Verdens tøffeste damer? Iallfall top tre.

Melissa Horn: Innan jag kände dig Spotify | Wimp

Melissa synger med sjela utenpå i så stor grad at man kan fort kan få for mye av det gode, men en låt av gangen er perfekt. Velg gjerne denne.

Lykke Li: Sadness is a Blessing Spotify | Wimp
Lykke Li treffer blink med fresh produksjon, fascinerende vokalprestasjon og lite sammenheng mellom artistnavn og låttittel.

Maria Mena: Homeless Spotify | Wimp

Nydelig balanse av melankolske virkemidler som klokkespill, strykere og lavmælt vokal uten å bli sippete.

Adele: Rolling in the Deep Spotify | Wimp
Adele viser at Amy Winehouse kun kommer til å bli husket som forløperen til Adele. 

Den store Eurovisionposten '09

For meg så begynte interessen for Eurovision Song Contest å dabbe av cirka da de sluttet å ha musikere med på konkurransen. I den samme perioden endret showet seg selv om de av en eller annen grunn fortsatt ikke har skiftet navn til Eurovision Show Contest.

Nå som det er opplest og vedtatt at Alexander vinner (til og med Jan Simonsen mener det), så er det jo greit å la seg rive litt med i år da. Det er alltid gøy når Barratt-Due studenter vinner musikk-konkurranser med en milliard seere.

1990 var etter min mening sangkonkurransens höydare, og jeg tillot meg å ta en mimrestund med Youtube her om dagen. For de som er tilhengere av popmusikk for det minste felles multiplum i Europa så bare bli med:

Yugoslavia: En blid Marilyn Monroe kloning som synger det mest absurd umiddelbare refrenget som er mulig å tenke seg. Hun ble nærmest et symbol på optimismen på Balkan etter dette, og ble det naturlige forbildet for unge, gale yugoslaviere. Simpelten Popkunst!



Ok, denne er fra 1991 og viser hvorfor 1990 var et bedre år. I tillegg til at det er en fullstendig utmagrende grusom sang og stemme så har vel ikke saksofonisten den beste dagen på jobben her. Følg nøye med fra 1:17


Irland med Elton John-kloning og en låt skapt for en europeisk sangkonkurranse. Var storfavoritt dette året, men nådde ikke opp.


Belgia hadde en interessant låt dette året med flere interessante musikalske ideer. Noen lesere av denne bloggen er westcoast-elskere (dere vet hvem dere er!). Har dere hørt så gjennomført synkopekjør på et refreng noen gang? Låta slutter forresten også ganske frekt.


England: Hun synger vel ikke akkurat bra stakkar, men er likandes likevel. DX-7 elpianolyd, strykelinjer og høyere hår en det som er strengt tatt nødvendig.


Tyskland var i 1990 ute etter å finne den personen i verden med minst pop appeal, og tyskerne klarer som regel de målene de setter seg. Hva er dette her for noe?


Italia: Vinner 1990. En så utilslørt Ja-til-EU sang at man får lyst til å melde seg inn i Senterpartiet, for så og melde seg ut i protest, av mindre. Toto ser ut som han mener hvert ord med hele sin sjel. Et banebrytende konsept innen Eurovision Song Contest.

Beste plater i 2008?

Topp 10 plater som berørte meg gjennom 2008 med utvalgte høydepunker sa du? Det er greit:

10. Vamp: St.Mandag
Kombinerer nok en gang det beste av norsk lyrikk med sin ufeilbare musikalske oppskrift. Vokalt synes jeg desverre at dette ble et lite skritt ned fra tidligere vokalister.

9. Esperanza Spalding: Esperanza
Kvinnelig kontrabassist og sanger som veksler mellom de kuleste funky beats til nokså hardtsvingende svingsoloer. Samtidig som hun synger veldig søtt.

8. Coldplay: Viva La Vida
Selv om Coldplay nå har blitt så gigantiske at mange tror de får kred for å hate de, så tar de like feil nå som før. Det er og blir fet musikk.

7.Yellowjackets (m/Mike Stern): Lifecycle
Jeg må innrømme at min favorittjazzgruppe egentlig ikke blir mer spennende med årene, men det er så mye tøffe soloer og 'in the pocket' grooves at det glemmer man nesten helt.

6. Kathleen Edwards - Asking for Flowers
Melankolsk historiefortelling, med Canadisk country-perfeksjonering i alle ledd. Höydare er Alicia Ross som er en av årets mest rørende sanger, basert på tenåringen ved samme navn som ble drept av en gal mann, uten mål og mening. Sangen er i jeg-person og i refrenget synger hun til moren sin og lurer på om hun kan høre henne. Grøssende genialt.

----------------------

5. Gjermund Larsen Trio: Ankomst

Han har vel nærmest blitt presentert som den norske folkemusikkens redningsmann, og folkemusikk-kara kunne funnet på mye dummere ting enn det! At en fyr som er så perfeksjonistisk som Larsen kan få ting til å låte så problemfritt og enkelt som på denne plata er interessant i seg selv, men det jeg lurer mer på er i hvilket fantasiland han fikk tak disse melodiene, der flere er intet mindre enn hjerteskjærende vakre. Larsen vet også å spille en melodi akkurat så enkelt at det treffer. Tord Gustavsen sa en gang at musikken hans kanskje var for folk som likte vakre ting uten at de er nødvendigvis er så sentimentale. Dette passer bra på Ankomst.

Arrivals - Jeg vet ikke om det er 'sukket' i hovedtemaet, de små variasjonene som skaper stadig større energi eller de stemningsfulle solene men dette er iallfall folkemusikk på sitt aller beste.

Polonese - En melodi som kunne vært gjort så mye mer sentimental og innsmigrende, men Larsens til tider demonstrativt simplistiske melodiføring tar det hele opp i en ny dimensjon. Mesterlig.

Midnattsdrøm - Jeg ønsker meg trøorgel til neste jul!


4. m83: saturdays = youth
Når man gir seg et artistnavn etter en spiralgalakse forventer man kanskje monumentale lydbilder, og det får man faktisk i stort monn på denne plata. For oss gamle Floyd-fans, synthister og tilhengere av saktegående poplåter er dette en hyrdestund. Anbefales med øynene lukket!

Kim & Jessie - Denne låta er spinnvill på en så selvfølgelig måte at man øyeblikkelig blir overbevist. Uten å mukke veksles det mellom minimalistiske vers til full 80-tallsynthfest i refrenget i tillegg til at det høres ut som det er en dyrehage i bakgrunnen. Jeg fikk fullstendig kick av denne låta når jeg hørte den, samtidig som jeg fikk et enda større sjokk over at jeg fikk kick. Da må det jo være sjefsmusikk.

Skin of the Night - trommelyder jeg ikke har hørt siden det første keyboardet jeg noen gang eide (kosta vel 1700 kr) og en meget minimalistisk hi-hat figur. Det hadde vært en vits, hadde det ikke vært for at det er fullstendig monumentalt!


3. Marit Larsen: The Chase
Kjempeoriginalt, ikke sant? Det er da ikke min feil at alle andre også digger denne plata også? Marit lager smart og uforutsigbar pop, der iallfall jeg satt og smilte og tenkte "Jøssenam, hva blir det neste Marit og Kåre finner på nå da, gitt?" Jenta er vel det nærmeste vi kommer en kvinnelig Rufus Wainwright her på berget, og jeg vet om mange mye verre ting man kan være. Det har til og med Scarlett Johanson skjønt.

If A Song Could Get Me You - En av de fineste broene i norsk musikk under George Bush presidentperiode.

Addicted - Det er vel særlig lengsel mot mellomspillet og broa som gjør denne låta så kul. Og modulering attpåtil?!

Is it Love - Slutt å få så idiotisk enkle instrumentaltemaer til å låte så uimotståelige. Det er irriterende!


2. Fleet Foxes: Fleet Foxes

Believe the hype! Kassegitarer, orgel, banjoer, edgy gitarer og tromme-'rytmer' danner bakteppe for de feteste korarrangementene på lenge, som igjen danner bakteppe for en av de mest kraftfulle leadvokalene på lenge. Kombinert med noe av det sterkeste låtmaterialet på lenge er dette rett og slett en av de beste platene. På lenge.

White Winter Hymnal - En suggerende, insisterende vokalrytme som surrer seg rundt årets fineste akkordrekke. En fyr som står og banker på noen trommer langt i bakgrunnen. Knallsterkt.

Your Protector - Skal jeg noen gang lage Westernfilm er iallfall en ting sikkert: denne låta skal være gjennomgangsmusikken! Koste hva det koste vil (dvs mye).

Ragged Wood - todelt låt, med en slags hestejazz-beat bak en melodi så vakker og kraftfull at tårene spratt. Iallfall hos meg. Litt dumt fordi jeg kjørte bil første gang jeg hørte den.


1. Brian Wilson: That Lucky Old Sun

Jeg må innrømme at jeg ikke sitter og hører gjennom en plate fra perm til perm veldig ofte, men denne plata surret jammen rundt 4 ganger i strekk første gang jeg hørte den. Dette er rett og slett musikk å bli glad av, ikke minst med tanke på Wilsons livshistorie som bakteppe. Det er oppløftende at etter hans lange depresjoner kan komme tilbake og høres ut som et overflødighetshorn av positivisme og spilleglede blandet med et nydelig låtmateriale; irriterende enkelt og merkverdig komplisert samtidig. Ikke minst er dette et helhetlig Album (stor A der altså), med orkestrale effekter, ikke bare i form av instrumenter, men også i form av klassiske virkemidler som gjennomgangstemaer, resitativer og instrumentale mellomspill. Jeg blir i godt humør av sånt!

Good Kind of love - Livet er aldri bedre enn når man hører på 2:32 til 2:39 ut i denne låta.

Forever She'll Be My Surfer Girl - Dette er så Beach Boys at det nesten er morsomt, og sender varme drømmer om varme Californinske strender rett inn i vinterkalde norske headset. Så nydelig og enkelt.

Mexican Girl - Gikk rett inn på lista over låter jeg setter på for å komme i godt humør allerede halvveis i det første refrenget ved første gjennomlytting. Samtidig er det en ufattelig teit låt. Popgenialt?

Can't wait too long - Lekker og kort instrumental med innebygget harmonisk frekkhet på 0:21. La deg pirre.

Dere tar DEN som ekstranummer ja?

Youtube gir stadig nye muligheter til å fordype seg i ting man fikk fullstendig kick av i tidligere år. Her følger en guidet tur av slutten på Pink Floyds P.U.L.S.E turne.



* 0:20 Få artister brukte vel stillhet som musikalsk virkemiddel så effektivt som Pink Floyd. Er det etterligning av en bil som ikke får starte?

*0:54 Var det EN feilstart for mye, Gilmour?

* 1:25 Gilmour prøver seg på tolvtonemusikk med en slags folkemusikk-vri. Hva slags bil er dette egentlig?

* 1:55 Man kan si man vil, men når man først skal kjøre bil med gitar funker det helt greit med Gilmour som sjåfør.

* 2:26 Det samme kan dessverre ikke sies om Mason ved trommene. Men han prøver så godt han kan da.

* 3:29 VM i skriking mellom Gilmour og bassist Guy Pratt. Pratt er forøvrig Rick Wright's svigersønn. Var...

* 3:53 Kan noen gi lysdesigneren en klem?

*4:11" Finnes-Det-Noe-Kulere-Enn-Dette?"-blikkutveksling mellom Gilmour og Pratt.

* 4:19 Kan noen skyte koreografen?

* 5:45 Lett og ledig albueteknikk fra Rick Wright.

* 5:52 Kan noen gi lysdesigneren en OSCAR?

* 7:20 Var det noen som så den tonale nedgang på slutten der komme?

* 7:30 Kan noen behandle lysdesigneren for AD/HD?

* 8:16 Var det et terrorangrep på slutten der, eller var det bare Pink Floyd som avsluttet konserten sin?

* 8:37 VM i olabukser. Ikke noe stjernenykker der i gården.

New York Times - om stillheten i Finland(?)

At redaktørene i ærverdige New York Times behersker ordets makt bør vel ikke komme som noen stor overraskelse. Litt overraskende er det riktignok når de skriver om sine refleksjoner rundt uvanlige ferieinntrykk slik som her.

Poetisk tankemat, iallfall for oss som er glad i lyd (sånn helt generelt).