Beste plater i 2008?

Topp 10 plater som berørte meg gjennom 2008 med utvalgte høydepunker sa du? Det er greit:

10. Vamp: St.Mandag
Kombinerer nok en gang det beste av norsk lyrikk med sin ufeilbare musikalske oppskrift. Vokalt synes jeg desverre at dette ble et lite skritt ned fra tidligere vokalister.

9. Esperanza Spalding: Esperanza
Kvinnelig kontrabassist og sanger som veksler mellom de kuleste funky beats til nokså hardtsvingende svingsoloer. Samtidig som hun synger veldig søtt.

8. Coldplay: Viva La Vida
Selv om Coldplay nå har blitt så gigantiske at mange tror de får kred for å hate de, så tar de like feil nå som før. Det er og blir fet musikk.

7.Yellowjackets (m/Mike Stern): Lifecycle
Jeg må innrømme at min favorittjazzgruppe egentlig ikke blir mer spennende med årene, men det er så mye tøffe soloer og 'in the pocket' grooves at det glemmer man nesten helt.

6. Kathleen Edwards - Asking for Flowers
Melankolsk historiefortelling, med Canadisk country-perfeksjonering i alle ledd. Höydare er Alicia Ross som er en av årets mest rørende sanger, basert på tenåringen ved samme navn som ble drept av en gal mann, uten mål og mening. Sangen er i jeg-person og i refrenget synger hun til moren sin og lurer på om hun kan høre henne. Grøssende genialt.

----------------------

5. Gjermund Larsen Trio: Ankomst

Han har vel nærmest blitt presentert som den norske folkemusikkens redningsmann, og folkemusikk-kara kunne funnet på mye dummere ting enn det! At en fyr som er så perfeksjonistisk som Larsen kan få ting til å låte så problemfritt og enkelt som på denne plata er interessant i seg selv, men det jeg lurer mer på er i hvilket fantasiland han fikk tak disse melodiene, der flere er intet mindre enn hjerteskjærende vakre. Larsen vet også å spille en melodi akkurat så enkelt at det treffer. Tord Gustavsen sa en gang at musikken hans kanskje var for folk som likte vakre ting uten at de er nødvendigvis er så sentimentale. Dette passer bra på Ankomst.

Arrivals - Jeg vet ikke om det er 'sukket' i hovedtemaet, de små variasjonene som skaper stadig større energi eller de stemningsfulle solene men dette er iallfall folkemusikk på sitt aller beste.

Polonese - En melodi som kunne vært gjort så mye mer sentimental og innsmigrende, men Larsens til tider demonstrativt simplistiske melodiføring tar det hele opp i en ny dimensjon. Mesterlig.

Midnattsdrøm - Jeg ønsker meg trøorgel til neste jul!


4. m83: saturdays = youth
Når man gir seg et artistnavn etter en spiralgalakse forventer man kanskje monumentale lydbilder, og det får man faktisk i stort monn på denne plata. For oss gamle Floyd-fans, synthister og tilhengere av saktegående poplåter er dette en hyrdestund. Anbefales med øynene lukket!

Kim & Jessie - Denne låta er spinnvill på en så selvfølgelig måte at man øyeblikkelig blir overbevist. Uten å mukke veksles det mellom minimalistiske vers til full 80-tallsynthfest i refrenget i tillegg til at det høres ut som det er en dyrehage i bakgrunnen. Jeg fikk fullstendig kick av denne låta når jeg hørte den, samtidig som jeg fikk et enda større sjokk over at jeg fikk kick. Da må det jo være sjefsmusikk.

Skin of the Night - trommelyder jeg ikke har hørt siden det første keyboardet jeg noen gang eide (kosta vel 1700 kr) og en meget minimalistisk hi-hat figur. Det hadde vært en vits, hadde det ikke vært for at det er fullstendig monumentalt!


3. Marit Larsen: The Chase
Kjempeoriginalt, ikke sant? Det er da ikke min feil at alle andre også digger denne plata også? Marit lager smart og uforutsigbar pop, der iallfall jeg satt og smilte og tenkte "Jøssenam, hva blir det neste Marit og Kåre finner på nå da, gitt?" Jenta er vel det nærmeste vi kommer en kvinnelig Rufus Wainwright her på berget, og jeg vet om mange mye verre ting man kan være. Det har til og med Scarlett Johanson skjønt.

If A Song Could Get Me You - En av de fineste broene i norsk musikk under George Bush presidentperiode.

Addicted - Det er vel særlig lengsel mot mellomspillet og broa som gjør denne låta så kul. Og modulering attpåtil?!

Is it Love - Slutt å få så idiotisk enkle instrumentaltemaer til å låte så uimotståelige. Det er irriterende!


2. Fleet Foxes: Fleet Foxes

Believe the hype! Kassegitarer, orgel, banjoer, edgy gitarer og tromme-'rytmer' danner bakteppe for de feteste korarrangementene på lenge, som igjen danner bakteppe for en av de mest kraftfulle leadvokalene på lenge. Kombinert med noe av det sterkeste låtmaterialet på lenge er dette rett og slett en av de beste platene. På lenge.

White Winter Hymnal - En suggerende, insisterende vokalrytme som surrer seg rundt årets fineste akkordrekke. En fyr som står og banker på noen trommer langt i bakgrunnen. Knallsterkt.

Your Protector - Skal jeg noen gang lage Westernfilm er iallfall en ting sikkert: denne låta skal være gjennomgangsmusikken! Koste hva det koste vil (dvs mye).

Ragged Wood - todelt låt, med en slags hestejazz-beat bak en melodi så vakker og kraftfull at tårene spratt. Iallfall hos meg. Litt dumt fordi jeg kjørte bil første gang jeg hørte den.


1. Brian Wilson: That Lucky Old Sun

Jeg må innrømme at jeg ikke sitter og hører gjennom en plate fra perm til perm veldig ofte, men denne plata surret jammen rundt 4 ganger i strekk første gang jeg hørte den. Dette er rett og slett musikk å bli glad av, ikke minst med tanke på Wilsons livshistorie som bakteppe. Det er oppløftende at etter hans lange depresjoner kan komme tilbake og høres ut som et overflødighetshorn av positivisme og spilleglede blandet med et nydelig låtmateriale; irriterende enkelt og merkverdig komplisert samtidig. Ikke minst er dette et helhetlig Album (stor A der altså), med orkestrale effekter, ikke bare i form av instrumenter, men også i form av klassiske virkemidler som gjennomgangstemaer, resitativer og instrumentale mellomspill. Jeg blir i godt humør av sånt!

Good Kind of love - Livet er aldri bedre enn når man hører på 2:32 til 2:39 ut i denne låta.

Forever She'll Be My Surfer Girl - Dette er så Beach Boys at det nesten er morsomt, og sender varme drømmer om varme Californinske strender rett inn i vinterkalde norske headset. Så nydelig og enkelt.

Mexican Girl - Gikk rett inn på lista over låter jeg setter på for å komme i godt humør allerede halvveis i det første refrenget ved første gjennomlytting. Samtidig er det en ufattelig teit låt. Popgenialt?

Can't wait too long - Lekker og kort instrumental med innebygget harmonisk frekkhet på 0:21. La deg pirre.