En demonstrasjon sett fra sidelinja

Siden jeg ikke akkurat bor så langt unna den israelske ambassaden tok jeg meg en tur ned for å se på forholdene på demonstrasjonen i dag. Det var kanskje tusen mennesker der med en liten, men knallhard kjerne som stod foran ved barrikadene med trommer og non-stop roping av "Ingen fred uten frihet, støtt intifadaen" og "Steng ambassaden". Smellfyrverkeri var ble også avfyrt inne i folkemengden av noen som synes at DET var fornuftig.

En gang leste jeg at alle politikeres verste frykt er når folket går ut på gatene i protest. Den avtroppende israelske ambassadøren er som kjent en hard negl, og jeg tror ikke akkurat at hun tar seg så veldig nær av disse demonstrasjonene, men jeg ser ikke bort ifra at disse demonstrasjonene er så kraftfulle at de skremmer norske politikere fra å uttrykke seg mer nyansert. Det er jo tross alt de som stiller til valg her i landet.

Jeg ble imidlertid overrasket av hvor få som egentlig var med og sang. De aller fleste nordmennene stod litt spredd bakover i rekkene og så på, men den harde kjernen av palestinere holdt det hele i gang. Ulike folk byttet på å hause opp stemningen med en megafon av tvilsom kvalitet. Det føltes nesten som på FFK-kamp der hovedtribunen er ganske mye mindre engasjert enn Plankehaugen....til Plankehaugens irritasjon selvfølgelig.

Kanskje det var flere der som meg, altså folk som var mer skuelystne enn ivrige på å stenge ambassaden og kaste ambassadøren ut av landet? Hva vet jeg, det virket sånn på meg iallfall.

Politioppbudet var stort med iallfall 6-7 store kommandobiler og masse politifolk både rundt og midt i blant demonstrantene. Jeg tok meg i å lure på hvor mye dette kostet, før jeg prøvde å tyvlytte på noen av politifolka som snakket over politisambandet for å diskutere hvem de så på som trusler; "Det kom en dame rundt hjørnet av Jan Thomas salongen der nå, holder du et øye med henne?"

Demonstrasjonen sluttet offisielt etter bare 20 minutter og jeg gikk 10 minutter senere. Kvelden utviklet seg til noe mer dramatisk en halvtime etter. Jeg er nok ikke den eneste som synes det er merkelig at anti-aggresjonsdemonstrasjoner blir til voldelige aksjoner.

Jeg tror nok at den norske opinion legger større merke til ugangen demonstrantene skaper enn det budskapet de har. Men de skaper iallfall overskrifter.