Det er godt å lese at noen fortsatt mener at livet bør bestå av mer substans enn fasade. Med sine skriveferdigheter skal iallfall ikke de Figueiredo beskyldes for å mangle det første.
Rønningen dediserer boken til sin bror, som «minst av alle» trenger å lese den. Jeg har også en bror, min yngste, som heller ikke trenger å lese boken. Han har alltid pleid å si at det er for lite jantelov i Norge. Det er for mange som tror de er noe. Så har broren min også valgt å bruke livet sitt til annet enn karrière; han ønsker seg ikke opp og frem, men bort – bort fra den norske selvtilfredsheten. Til Tadsjikistan, Øst-Timor, hvor som helst.
Men kommer Rønningen til å bry seg om slakten? Tja, sjekk ca 1:40 ut i VG-netts intervju.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar