The Case against the Case for McCain

Det er ikke ofte jeg hører rasjonelle og meget godt begrunnede argumenter for at McCain bør bli president, men Jan Arild Snoens innlegg er definitivt i den kategorien.

Yup, det er galskap å prøve å imøtegå en så drivende god skribent som Snoen, særlig for en litt-under-middels studentblogger som meg. Men likevel, det er morsomt å forsøke. I samme slengen får jeg gjort mine resonnementer om hvorfor jeg føler at Obama vil bli et bedre president for både verden/Norge og amerikanerne. Man får jammen et 'nært' forhold til amerikanerne etter mange måneders diskusjoner, både på nett og i levende live.

McCain er en fiskalt konservativ, som har stemt imot flere av Bushs utgiftsøkninger. Obama ønsker å øke de offentlige utgifter på bred front. Begge kandidaters løfte om å redusere budsjettunderskuddet kan vi bare glemme de nærmeste årene.

At McCain er en fiskalt konservativ synes jeg imøtegås på en morsom måte av denne tegningen. McCain er en selverklært ikke-ekspert på økonomi (tidenes 'gaffe' av en politiker?) og kommer til å omringe seg med mange av de samme rådgiverne som har vært sentrale i republikanerleiren lenge, å tro noe annet er naivt. Disse rådgiverne vil kanskje få enda mer tyngde nå enn under Bush. Dette er folk som Phil Gramm, kanskje mest kjent for å forfattet Enron-smutthullet, som etter alt å dømme ble iverksatt etter lobbypress. Mer av det samme, som Obama ville sagt det.

Apropos lobbyvirksomhet; McCain sier at 'lobbyists are good/decent people', Obama har lovt at lobbyister ikke skal få plass i hans administrasjon. Er det ikke bedre med en statsleder som må svare til folket, enn en som må svare til spesialinteressene?

McCain har alltid vært tilhenger av et sterkt forsvar, og har etter hvert nærmet seg den sentrale neokonservative oppfatningen at USAs og Vestens sikkerhet ikke trygges best gjennom ”realpolitikk”, inkludert samarbeid med de til enhver tid sittende diktatorer og autokrater, men gjennom å bevege verden i demokratisk retning, om nødvendig med militære midler.

USA har vært veldig interessert i å demokratisere, riktignok så lenge disse landene har hatt olje. Dessuten vil Obama også øke USAs militærkraft (med to brigader hvis jeg husker riktig). Dessuten har jeg noen bilder på netthinnen av republikanere som møter diktatorer...

Problemet er at USA ikke er Europa. Noen må stå for den harde makten, og denne noen er USA.

Etter min mening er problemet at denne noen ikke er NATO, eller et reformert FN, med handlekraft.

De som tror verden blir et fredeligere og mer stabilt sted med Obama kan komme til å få seg en overraskelse. De som tror at fred og frihet bygger på gode intensjoner og dialog bør ønske seg Obama. De som tror den bygger på styrke, bør ønske seg McCain.

Dette høres ut som neokonservatisme av ypperste merke, men det er nok sant at Obama kommer til å videreføre USAs linje som verdenspoliti, både moralsk og militært, i god vestlig imperialistisk tradisjon (jeg høres ut som en Hylland Eriksen!). Å ha et ris bak speilet er en selvfølge i slike forhandlingssituasjoner, men slik voldsom sabelrasling som Israel og USA har lagt opp til overfor Iran har vel ikke akkurat fungert det heller? Eller er det det det har? Jeg antar at det kommer at på målene. Hva mener General Petraeus om diplomati og samtaler?

Generelt vil McCain nok gå lenger i å beskytte amerikanske interesser og amerikanske liv enn Obama (...)

Dette er et interessant utsagn, og det er heller ikke særlig begrunnet. McCain vil altså beskytte amerikanske liv mer enn Obama?

McCain kommer til å bli en krigspresident. Ikke mine ord, men Pat Buchanans: Det kan godt hende Obama også blir en krigspresident, men med McCain er det iallfall bortimot sikkert.

100 fremtredende økonomer, blant dem 5 nobelprisvinnere, har undertegnet et opprop til støtte for McCain.

Hvis man skal leke 'hvor mange økonomer støtter hvem'-leken er det ikke sikkert at McCain kommer så godt ut av det.

Forresten, hvis man skal se på hvem som støtter Obama, føler jeg at jeg er i godt selskap med alle nobelprisvinnerne, Financial Times, Warren Buffet og Colin Powell .

Obama la vekt på at det var rettferdig, og derfor riktig. Dette er europeisk misunnelsespolitikk, ja regelrett ”un-American”.

Så rettferdighet = u-amerikansk? Leste jeg riktig?

Jeg har tidligere skrevet om at en uvanlig stor andel av skattene i USA betales av de rike. Dette skyldes både at inntektsforskjellene er større og utformingen av skattesystemet, med lav eller ingen inntektsskatt for lave og middels inntekter og lave forbruksskatter. Jeg ser derfor ingen god grunn til å øke omfordelingen i skattesystemet.

Men vi kan vel slå fast at de rike i USA ikke akkurat lider noe nød? Men det blir jo uansett en ren ideologisk debatt. De rike har iallfall hatt 8 fete år, det gjør vel ikke noe om de får 8 ikke-fullt-så-fete.

Mange nordmenn vil sikkert si som amerikansk venstreside – hvorfor ikke kvitte seg med den dyre amerikanske kombinasjonen av offentlig og privat [helsevesen], og gjøre det meste offentlig? Når Obama beveger seg et par skritt i den retningen vil han derfor ha bred støtte langt inn på norsk høyreside.

Men det sier jo seg selv at den store mengden av ansatte i disse forsikringsselskapene vil føre til en signifikant 'overhead' i de totale helsekostnadene.

Det er jo, etter min mening, også et stort paradoks at alle disse selskapene er ute etter å gjøre minst mulig for sine kunder og ofte kjemper med hud å hår for å unngå å behandle de. Businessideen er rett og slett å ikke behandle, hvis man kan unngå det. Historiene er mange og hjerteskjærende, og mange som har jobbet i forsikringsselskapene har fortalt hvor hjerteløse de føler seg når de nekter folk operasjoner som kan forlenge livene til noen. De fleste amerikanere virker enige om at systemet ikke fungerer. Farmasøytbransjen og forsikringsbransjen derimot...

Det store private innslaget i amerikansk helsevesen gjør det veldig nyskapende, noe vi alle nyter godt av (...)

Sant nok, men rent ideologisk tror jeg at den medisinske forskingen ikke er avhengig av amerikansk konkurranseutsettelse for å fortsette. Medisinsk forsking er da ikke noe amerikanerne har enerett på? Kanskje det er gammeldags å tenke at god helse er en slags menneskerett som vi alle bør ta kollektivt ansvar for at alle har (såfremt vi har råd til det)?

Begge kandidatene har satt seg urealistiske mål [i energipolitikken], og har ikke tilstrekkelige virkemidler til disposisjon. Obamas akilleshæl er at hans tiltak er kostbare, og konkurrerer med hans lange liste av andre løfter om utgiftsøkninger, skattekutt og budsjettbalanse.

Men er det ikke slik at innovasjoner på dette feltet vil skape muligheter for senere inntekter ved hjelp av teknologiske nyvinninger (på amerikanske hender) fremfor å gjøre søkkrike Saudiarabere enda rikere?

Obamas mangel på ledererfaring og korte politiske karriere er påfallende og unik i nyere amerikansk historie. Han har skrevet to selvbiografier.

Jeg har ikke lest noen av de, men mange sier at dette er feil. Dreams from my Father er selvbiografisk, mens The Audacity of Hope er en bok om politikk og politisk filosofi. Politikere som gir ut bøker er da ikke noe nytt?

Jeg tror ikke Obama vil innføre sosialisme i USA, snarere føre USA et par hakk i sosialdemokratisk retning.

Vel, jeg tror en snøball i helvete har ∞ større sjanse til å overleve, enn et forsøk på å innføre sosialisme i USA :-)


Jeg vil også legge til noen punkter som Snoen ikke tar opp direkte i sin artikkel:

Hvem må de svare til?
McCain administrasjonen vil måtte svare til svært verdikonservative amerikanere med svært tvilsomme holdninger til vitenskap og sannheter. Dessuten folk med tvilsomme holdninger ovenfor minoriteter. For å bøte på dette imaget prøver de seg på til tider latterlige strategier som å betale svarte for å være frivillige.

Internasjonale fora:
McCain vil jobbe for å vingeklippe FN og i stedet skape en allianse som ikke kan anses som noe annet enn "League of Nations that Supports the US". Denne splitt-og-hersk metoden er i samme spor som Bushs John Bolton strategi. Dette er urovekkende for de av oss som mener at det er bra at verden iallfall har et eneste forum hvor hele verden kan komme sammen og diskutere så fillene fyker.

4 nye år:
Store deler av valgkampen har McCain brukt på å skape usikkerhet om Obamas karakter og jobbet for å forme opinionens bilde av Obama, fremfor seg selv. Obamas sier at han gjør dette fordi hvis McCain skulle snakket mer om McCain, måtte han kommet med flere eksempler på at McCain ≠ Bush. Det har ikke vært McCains største prioritet, derfor er det all grunn til å tro at McCain vil fortsette stort sett som Bush har gjort og fremme den neokonservative agendaen, hvis USA har råd. Det hvis'et begynner å bli faretruende stort. Mener Snoen at de siste 8 år har vært en suksess for USA?

Negativ valgkamp:
Den stygge republikanske valgkampen burde også bli straffet av velgerne slik at de ikke prøver noe sånt igjen:

* Automatiske telefonsamtaler (spam) fulle av faktafeil/løgner
* antydninger om at Obama er terrorist
* antydninger om at Obama er en slags pedofil
* Det er også urovekkende å høre om de skandaløst dårlige stemmemaskinene som tilsynelatende bare gjør feil ved å flippe demokratiske stemmer til republikanerne, men svært sjelden omvendt. Hvor ofte trenger minibanker å bli "kalibrert"? Det blir spekulasjoner, men mistenkelig er det iallfall.

Kandidatenes personlighet:
Obama er en tenker, McCain en gjører. Som Sarah Palin sa det best: "You cannot blink, Charlie".

Jo, vet du hva, når du sitter med skrivebordet fullt av avgjørelser som bestemmer over liv og død for hundretusener av mennesker synes jeg faktisk det er best å ikke bare blunke, men puste inn dypt, og tenke seg om. Tydeligvis kommer man ikke langt med denne teknikken i det republikanske partiet.

(Demokratvennlige) Joe Klein synes jeg beskriver dette veldig godt i dette fotoessayet. Men flere har sagt det samme; Obama er vellest, reflekter, og forsøker å svare på spørsmålet han blir stilt, selv om han kan oppfattes som stotrende innimellom.

Sarah Palin™:
Vær så snill, don't get me started....

I'm Henrik Akselsen, and I approve this blogpost.