Det er en yrkesgruppe jeg sliter med mer enn andre - finansrådgivere.
(...)
Er det noe som kjennetegner Oslo Børs, så er det en aksje-
kursutviking som er drevet mer av flokkmentalitet, rykter og psykologi enn endringer i den underliggende verdiskapingen i bedriftene.
(...)
På sidelinjen står finansrådgivere og meglere som en heiagjeng som hausser kjøperne til å låne mer og kjøpe flere kompliserte produkter, som med minimal risiko skal gi høy avkastning.Praksis har vist at finansrådgivere selger til nesten hvem som helst som kan signere en kontrakt. I prosessen tar de ut eventyrlige provenyer.
(...)
Tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland forklarte bankkrisen i 1980-årene i Norge med "bad banking", og ikke "bad timing" eller "bad luck". Historien gjentar seg i dag. Hvorfor evner de ikke å lære? Det er for meg en skjebnens ironi at samfunnet ved å dusje banksektoren med statlige midler (700 milliarder dollar i USA, 350 milliarder kroner i Norge, etc.) må redde det som næringen selv har skapt av problemer. Hvorfor holdes ikke sektorens aktører i større grad ansvarlig?
(...)
Finansrådgivere er mer opptatt av sin egen økonomi enn sine klienters økonomi - grådigheten hindrer dem i å tenke på klientens beste. Nå lider vi alle.
Går det an å si 'amen' nå?
Folk som tenker på banker som 'venner av familien' fordi de er så snille å gi kreditt begynner forhåpentligvis å våkne opp. Og nå må vi ikke la 'rådgiverne' kalle seg rådgivere lenger, jeg omtaler de iallfall konsekvent som finansproduktselgere.
1 kommentar:
Amen!
Legg inn en kommentar