Cowboyjournalistikk fra gamletanta

Det er kanskje ikke så lett å drive politisk journalistikk om et annet land enn man er fra selv, men på mange måter er det nok ganske lett å lage saker om den amerikanske valgkampen. På grunn av den overhvelmende "demokratiske" majoriteten i Norge får positive saker om Obama mange klikk, mens negative oppslag om McCain gjør det samme. Vi liker jo å få bekreftet vårt eget verdensbilde må vite.

Problemene begynner når journalister begynner å 'spekulere' i dette verdensbildet, og skriver saker for å tekkes sine leseres synspunkter på en ukritisk måte. Dette kan resultere i unøyaktige fakta og utelatelse av viktige momenter, begge journalistiske dødssynder. Det kan være fristende å komme med billige angrep på en politiker "ingen liker uansett".

Fordelen med å skrive om politikken i et annet land er at sannsynligheten er liten for at folk går saken nærmere etter i sømmene, særlig når den støtter oppunder majoritetens verdensbilde. I Norge er det kanskje George Gooding som gjør mest arbeid for å stramme opp norske journalister. Det trengs noen ganger.

Dagens case in point

I et intervju med Las Vegas Sun gir han uforvarende de av leserne som ikke oppfatter ironien, et inntrykk av han er konebanker. For å unngå å svare på et ubehagelig spørsmål sier McCain, mens han ler:

- Og jeg sluttet å banke kona for bare noen uker siden.

Artikkelen går rett inn i en god norsk tradisjon med å trivialisere politikere man ikke liker. Det enorme bildet av en McCain i et ekstremt uheldig øyeblikk, rent ansiktsmessig, er en naturlig del av slik underholdningsjournalistikk.

Det journalisten ikke har fått med seg, eller velger å utelate, er at "I stopped beating my wife weeks ago" er en referanse til en gammel vits om at noen spørsmål er umulige å svare på, fordi svaret blir feil uansett. Et slik eksempel er "When did you stop beating your wife?" Man kan selvfølgelig si at man aldri har slått kona, men da svarer man egentlig ikke på spørsmålet. Problemet er at selve premisset for spørsmålet er helt feil. McCains svar er egentlig en ganske snedig vits og et godt svar til en amerikansk journalist som har stilt et 'umulig' spørsmål.* Smelt opp med krigstyper på en norsk nettavis blir det tatt grotesk ut av sin sammenheng.

Morsomt nok skriver journalisten:

Idet han disker opp med morsomhetene sine, later det til at han heller ikke tar i betraktning at det han sier kan oppfattes støtende, særlig hvis vitsene hans tas helt ut av sammenhengen, og fremstilles helt uten ironi i for eksempel en avisoverskrift.

Æh, så hvorfor tar du, i overskriften i den SAMME artikkelen, en utalelse ut av sin sammenheng slik at den kan virke støtende??? Synes han det er morsomt, en journalistisk bragd, å ta ting ut av sin sammenheng? Eller er det selvironi på Harald Eiask nivå?

Forresten merkelig at avisen bare klarer å finne to - 2 - eksempler på morsomheter som det tydeligvis er så mange av, men det tok vel for lang tid å søke seg frem på nettet.

Jeg tar ikke til orde for en humørløs dekning av politikken, men i tilfellet amerikansk politikk synes jeg dekningen har blitt såpass ensidig og slapp at det er verd å reagere på. Når underholdningsjournalistikken tar over for den politiske journalistikken så gjør det debatten dårligere og meg mer uinformert.

Slike ting passer kanskje utmerket i Dagbladet (hvem leser vel Dagbladet for å bli informert?), men Aftenposten burde drive journalistikk i en annen divisjon.



*Spørsmålet gjaldt forøvrig hvorfor ikke McCain valgte guvernør Jim Gibbons til å lede valgkampen i Nevada for ham.