onsdag 11. februar 2009

Israel: Konfrontasjon > Kommunikasjon

For oss som ønsker Israel og Palestina alt godt og en reell fredsprosess er det dårlige nyheter vi våkner opp til i dag.

Ved hjelp av en sluttspurt vant riktignok Tzipi Livni fra sentrumspartiet Kadima en uventent, men marginal seier, trolig på bekostning av arbeiderpartiets kollaps, men dette blir dessverre overskygget totalt av de andre partienes fremgang:
  • Likud, det tradisjonelle haukepartiet mer enn doblet oppslutningen fra forrige valg (fra 12 til 27 mandater). Lederen Netanyahu gikk til valg på at han skulle 'fullføre jobben' i Gaza.
  • Avigdor Liebermans parti gjorde et irriterende godt valg og går frem fra 11 til 15 representanter. Lieberman er så hauk som det går an å bli, og vil gjøre livet surere for alle arabere som bor også innenfor Israels grenser. Han har allerede sagt seg villig til å samarbeide med både Kadima og Likud og er tydeligvis sugen på regjeringsmakt. Denne Haaretz-artikkelen sammenligner Lieberman med avdøde østerisske ultranasjonalist Jörg Haider, men fant ut at det ble en urettferdig sammenligning. For Haider!
  • Sa jeg at Lieberman er så haukete som det går an å bli? Da glemte jeg visst å ta med partiet Haichud Haleumi (Nasjonal Samling) som får Lieberman til å se ut som Kåre Willoch. De gikk frem fra 6 til 7 mandater.
Det kan også være verd å huske at Kadima, som altså er den største modererende kraft i Israel for tiden, er general Ariel Sharons gamle parti. Man kan si mye om Sharon, jeg synes det var dypt tragisk for Israel med slaget hans, men fredsdue er det vel ingen som har kalt ham.

Det er imidlertid ingenting som ville vært bedre enn om Livni kunne blitt den dominerende kraften i Israel fremover. Hun er en hard negl, men ville klart vært den som kunne kommunisert best med både palestinerne og USA. Sentrale amerikanske aktører har heller ikke lagt skjul på at de ville foretrukket Livni.

Uansett koalisjon ser det ut til at temperaturen i Israels politikk kommer til å bli skrudd opp ytterligere noen hakk, og hvis ikke Kadima får plass i regjeringen kan fredsprosessen anses som finito, eventuelt fullstendig avhengig av enormt amerikansk press, noe som for tiden er helt urealistisk.

Israelerne har langt på vei valgt bort kommunikasjon i dette valget, og foretrukket konfrontasjon. Dette virker rart på både meg og de mange andre som synes Israel har vært mer enn konfronterende nok den siste tiden.

Det er urovekkende at isralerne ikke synes Kadima og arbeiderpartiet har skrudd Gaza-tvingen hardt nok igjen når de har gjort alt de kan for å virke like tøffe som kandidatene på høyresiden

Kanskje dette sitatet kan si noe om tilstanden i israelsk politikk i dag:

The leaders of the main parties are three macho men – two former commando officers and a former nightclub bouncer, none of them holding out olive branches – and a woman determined to prove she’s as tough as any of them.