lørdag 24. mars 2007

Nivået på norsk debatt

Abid Raja gikk for noen uker siden ut mot Holmgang og Oddvar Stenstrøm og sa at debattene der var preget av 'rå populisme' og muslimhets. Han har selvsagt et poeng. Som Thomas Mathiesen sier det:

Jevnlig foregår det på denne måten: En skrekkelig kriminalhendelse beskrives i detalj, slik at det går en kraftig støkk i seeren. Så får vi Stenstrøm som ser dypt inn i TV-ruten og spør med en dirrende pekefinger: "Hvor lenge skal vi finne oss i dette?!" Eller noe lignende.

I løpet av programmet får vi en stadig mer generell kriminalpolitisk debatt, som om utgangshendelsen er typisk for kriminalitet generelt, eller i hvert fall for kriminaliteten innen den generelle kategori som er utgangspunktet. Det gjør inntrykk på seerne. Halvt triumferende kan Stenstrøm konkludere med at 97 % vil ha strengere straffer.



Nå som debatten har lagt seg kan det kanskje være på plass å minne om at ting nødvendigvis ikke var bedre før. Personlig synes jeg norske debatter holder godt nivå, redaksjonene er gode til å få inn mange ulike stemmer inn i debatten og debattlederne klarer stort sett å være objektive. Standpunkt gjør jobben best på TV mens Dagsnytt Atten nærmest er uten konkurranse på radio. Hans-Wilhelm Steinfelds nesten overdrevne bergensdialekt og russiske anekdoter (hvor man stadig lurer på om han prøver å parodiere seg selv), hjelper også her til på underholdningsverdien.

Utenlandsk debatt ser man jo ikke så mye til på Norsk TV, men opptatt av amerikansk politikk som jeg er prøver jeg å følge med litt på debattformene der også. På grunn av topartisystemet favoriserer de gjerne debatter med to deltakere, som desverre som regel er mest opptatt av å dra den andre ned i søla enn å komme med konstruktive forslag for å lage et bedre samfunn

Et eksempel:



Kritikk av denne debattformen som favoriserer 'mudslinging' møter heldigvis kritikk i USA også, blant annet av den brilliante komikeren og samfunnsengasjerte Jon Stewart. Dette er et av mine favoritt YouTube klipp med klassiske utsagn som "I made a special effort to come on the show today (because I have privately amongst my friend, but also in occassional newspapers and television shows) mentioned this show as being, um, bad."



(Dette intervjuet var muligens en viktig årsak til at Crossfire ble tatt av plakaten noen få måneder senere)

Av glitrende utenlandsk debatt er selvsagt BBC i en særklasse, med Talking Point, Dateline London og ikke minst HardTalk med Stephen Sackur (selv om jeg savner den gamle utspørreren Tim Sebastian som antagelig er den beste inkvisitøren verden har sett!

Kanskje burde man ha færre politikere inn i en del debatter, da to politikere sammen har en tendens til å 'stjele showet' og skape polarisering blant deltagerne. Dette virker som er et mye større problem i USA enn i norge, der jeg ennå ikke har sett en eneste debatt som ikke har vært preget av skyttergravstenking. Jeg tror mange politikere har godt av å høre mer på debatter som ikke nødvendigvis må ha en øyeblikkelig løsning i form av 'mer penger til X'.

Men går debattene fremover eller bakover?

Det er på tide å minnes Hans Bauge. Bauge representerer kanskje det absolutte lavmål innen sivilisert debatt Norge noengang har sett. Heldigvis representer han også STOR norsk humor, med upåklagelig underholdningsverdi.

Så uten mere fjas. Jeg gir dere....Hans Bauge:


Bauge om blindeforbundet:


Bauge om Dagbladet:


Bauge om terrorisme:


Bauge om TV-lisens (det interessante her er at Bauge og Førde jo er skilt ved fødselen):


Bauge om innvandrere:


Bauge om Blitz (legg merke til mikrofonen og det friske uttrykket "Akktuellt i måneskinn" som fort kan bli en klassiker)


Bauge om EU-avstemmingen (husker godt pappa knakk sammen i latter av denne i sin tid):


Bauge om hvalfangst.