Alkohol til besvær

Regjeringen er på vei mot å innføre skjenkestopp kl 02.00 over hele landet.

Hvorfor de ikke bør gjøre det:

• Kulturtilbudet vil bli dårligere, bra konsertsteder og klubber kommer til å gå dukken. Dette vil i tillegg til det rent kulturelle også føre til tapte skatteinntekter i en tid med finansiell uro.
  
• Et skifte fra uteliv til private fester. En økt privatisering av festing om du vil. Og basert på støynivået i enkelte fester her på St.Hanshaugen er ikke disse noe mer pene og pyntelige hvis enkelte reguleringsivrige KrF'ere skulle tro det. Hvis venstresiden er opptatt av lov og orden vil privatiseringen gjøre det enda vanskeligere å for politiet å ha kontroll. Dette skiftet vil også føre til et dødere sentrum, og mindre liv. Er det et mål i seg selv?
  
• Oppblomstring av ulovlige sjenkesteder. Etter at man gjorde kraftige innskrenkninger på sjenketidene i Fredrikstad har det oppstått 7 - sju - illegale sjenkesteder i byen. Politiet vet visst om det, men velger å ikke ta aksjon.
• Så lenge alkohol er en lovlig vare bør restriksjoner være minimale. Et kjøp bør være en sak mellom kunde og kjøper så langt det er forsvarlig. Dette gjelder selvfølgelig for andre varer enn alkohol også, hvorfor skulle eksempelvis Jan Bøhler bestemme når Kiwi skal ha oppe? Det klarer de da utmerket godt å bestemme selv?
  
• I tillegg til en alkoholpolitikk bør også politikere ha en festpolitikk. Er det ubetydelig for politikere at folket deres har det gøy en gang i blant? Festerne (folk flest vil noen si) er kanskje ikke en så godt organisert pressgruppe som LLH eller norske bønder, men det er jo mange i den gruppa også. Er det likegyldig hva de synes? (Hvis ja, så politikerforakt +1)
  
• Jeg har hørt argumentet "Jeg kan ikke skjønne hva folk skal i byen så sent en gang, jeg." Greit nok, jeg skal ikke tvinge noen til å skjønne det, på den betingelsen at disse ikke tvinger meg til å gå hjem til den tiden de fastsetter. Er det ikke det som på politisk korrekthet kalles toleranse?
• Rettferdighet. De aller fleste som benytter seg av det utelivet har å by på har faktisk moro av det. Hadde de ikke hatt det, ville de ikke ha gått ut. Det føles urettferdig for disse at de skal straffes for forbrytelser som andre begår.
  
• Kommuneoverkjøring. At Stoltenberg & Co liker å tenke at vi alene vite best er en kjent sak, og tesen er at regjeringen Stoltenberg vet bedre hva sjenketidene skal være i alle landets distrikter enn folkene som faktisk bor i disse distriktene. Jeg tør gjette på at hvis venstresiden hadde hatt makten i Oslo ville de gjennomført restriksjonene sine der og latt resten av landet i fred. I og med at de ikke har det, lar de styringskåtheten sin gå ut over resten av landet også. De gjør altså et storbyproblem til et problem for hele landet.
  
• Reguleringsiver. Politikere elsker å regulere. Hvis et problem dukker opp er det en dyp ryggmargsrefleks som gjør at de får lyst til å trimme reguleringsmuskelen. Dette er selvfølgelig politikeres natur, folk blir politikere fordi de har en bestemt mening om hvordan samfunnet bør være, og til tider også hvordan mennesker bør oppføre seg.
  

Hva vi bør gjøre i stedet:

• Mer synlig politi. Alfa og Omega. Politiet er statens viktigste ansvar (viktigere enn å f.eks. å bygge barnehager etter min mening) og det er mer fornuftig å ta det ansvaret enn å prøve å regulere vekk problemet ved hjelp av kollektiv avstraffelse. Folk som har tjuvlyttet til politiets sambandsradio hører hvordan politiet sliter på nettene, særlig rundt stengetid. De trenger mer ressurser. Det ville kanskje ha gjort susen om man hadde gjenreist politipatruljeringen til det det var på 80-tallet?
  
• Strengere straffer for forbrytelsene politiet sliter med på kveldene.
  
• Flere taxier natterstid. Dette vil få folk ut av sentrum raskere, og vi unngår en stor del av taxikø-slagene som forekommer nå. Det er på gata slossing skjer, ikke på utestedene.
  
• Økt kontroll av utesteder for å sikre at de ikke serverer overstadig berusede folk.
• Diverserte lukningstider for utesteder. Jepp, vi bør gå i motsatt retning av det venstresiden ønsker. Slik er logikken: Hvis utestedene får ha oppe så lenge det er lønnsomt for de, vil noen steder stenge kl 1. Noen vil stenge 5. Noen vil kanskje stenge kl 09. Dette vil endre dynamikken i sentrum, føre til mer valgfrihet og en roligere stemning i sentrum fordi man ikke må 'drikke mot klokka'. Her har vi noe å lære av både Israel, Sør Korea og England. Les her hvis du er i tvil.

PS.

Elementær matematikk: Folk blir ikke overstadig berusede av å bare drikke x enheter alkohol, kun hvis de drikker x enheter over et kort nok tidsrom y. Jeg mener det er mer fornuftig med y=∞ enn y=y-1. X er uansett en relativt stabil størrelse.

Aktuelle linker: TV2, Dagbladet, VG

Phoenix i Metamodus

En neddopet breakdown ala Britney Spears? Hollywoods svar på Cat Stevens? Eller den reinkarnerte Andy Kaufman? Jeg holder en stor knapp på sistnevnte.

Israel: Konfrontasjon > Kommunikasjon

For oss som ønsker Israel og Palestina alt godt og en reell fredsprosess er det dårlige nyheter vi våkner opp til i dag.

Ved hjelp av en sluttspurt vant riktignok Tzipi Livni fra sentrumspartiet Kadima en uventent, men marginal seier, trolig på bekostning av arbeiderpartiets kollaps, men dette blir dessverre overskygget totalt av de andre partienes fremgang:

• Likud, det tradisjonelle haukepartiet mer enn doblet oppslutningen fra forrige valg (fra 12 til 27 mandater). Lederen Netanyahu gikk til valg på at han skulle 'fullføre jobben' i Gaza.
• Avigdor Liebermans parti gjorde et irriterende godt valg og går frem fra 11 til 15 representanter. Lieberman er så hauk som det går an å bli, og vil gjøre livet surere for alle arabere som bor også innenfor Israels grenser. Han har allerede sagt seg villig til å samarbeide med både Kadima og Likud og er tydeligvis sugen på regjeringsmakt. Denne Haaretz-artikkelen sammenligner Lieberman med avdøde østerisske ultranasjonalist Jörg Haider, men fant ut at det ble en urettferdig sammenligning. For Haider!
  
• Sa jeg at Lieberman er så haukete som det går an å bli? Da glemte jeg visst å ta med partiet Haichud Haleumi (Nasjonal Samling) som får Lieberman til å se ut som Kåre Willoch. De gikk frem fra 6 til 7 mandater.

Det kan også være verd å huske at Kadima, som altså er den største modererende kraft i Israel for tiden, er general Ariel Sharons gamle parti. Man kan si mye om Sharon, jeg synes det var dypt tragisk for Israel med slaget hans, men fredsdue er det vel ingen som har kalt ham.

Det er imidlertid ingenting som ville vært bedre enn om Livni kunne blitt den dominerende kraften i Israel fremover. Hun er en hard negl, men ville klart vært den som kunne kommunisert best med både palestinerne og USA. Sentrale amerikanske aktører har heller ikke lagt skjul på at de ville foretrukket Livni.

Uansett koalisjon ser det ut til at temperaturen i Israels politikk kommer til å bli skrudd opp ytterligere noen hakk, og hvis ikke Kadima får plass i regjeringen kan fredsprosessen anses som finito, eventuelt fullstendig avhengig av enormt amerikansk press, noe som for tiden er helt urealistisk.

Israelerne har langt på vei valgt bort kommunikasjon i dette valget, og foretrukket konfrontasjon. Dette virker rart på både meg og de mange andre som synes Israel har vært mer enn konfronterende nok den siste tiden.

Det er urovekkende at isralerne ikke synes Kadima og arbeiderpartiet har skrudd Gaza-tvingen hardt nok igjen når de har gjort alt de kan for å virke like tøffe som kandidatene på høyresiden

Kanskje dette sitatet kan si noe om tilstanden i israelsk politikk i dag:

The leaders of the main parties are three macho men – two former commando officers and a former nightclub bouncer, none of them holding out olive branches – and a woman determined to prove she’s as tough as any of them.

I godt selskap?

Er jeg i godt selskap?


Ta testen selv!