Tenk på en gang du har vært flau

Ta den hendelsen og multipliser med et vilkårlig høyt tall over 99. Da er du i nærheten av den følelsen denne McCain-talsmannen må slite med resten av livet.

The Case against the Case for McCain

Det er ikke ofte jeg hører rasjonelle og meget godt begrunnede argumenter for at McCain bør bli president, men Jan Arild Snoens innlegg er definitivt i den kategorien.

Yup, det er galskap å prøve å imøtegå en så drivende god skribent som Snoen, særlig for en litt-under-middels studentblogger som meg. Men likevel, det er morsomt å forsøke. I samme slengen får jeg gjort mine resonnementer om hvorfor jeg føler at Obama vil bli et bedre president for både verden/Norge og amerikanerne. Man får jammen et 'nært' forhold til amerikanerne etter mange måneders diskusjoner, både på nett og i levende live.

McCain er en fiskalt konservativ, som har stemt imot flere av Bushs utgiftsøkninger. Obama ønsker å øke de offentlige utgifter på bred front. Begge kandidaters løfte om å redusere budsjettunderskuddet kan vi bare glemme de nærmeste årene.

At McCain er en fiskalt konservativ synes jeg imøtegås på en morsom måte av denne tegningen. McCain er en selverklært ikke-ekspert på økonomi (tidenes 'gaffe' av en politiker?) og kommer til å omringe seg med mange av de samme rådgiverne som har vært sentrale i republikanerleiren lenge, å tro noe annet er naivt. Disse rådgiverne vil kanskje få enda mer tyngde nå enn under Bush. Dette er folk som Phil Gramm, kanskje mest kjent for å forfattet Enron-smutthullet, som etter alt å dømme ble iverksatt etter lobbypress. Mer av det samme, som Obama ville sagt det.

Apropos lobbyvirksomhet; McCain sier at 'lobbyists are good/decent people', Obama har lovt at lobbyister ikke skal få plass i hans administrasjon. Er det ikke bedre med en statsleder som må svare til folket, enn en som må svare til spesialinteressene?

McCain har alltid vært tilhenger av et sterkt forsvar, og har etter hvert nærmet seg den sentrale neokonservative oppfatningen at USAs og Vestens sikkerhet ikke trygges best gjennom ”realpolitikk”, inkludert samarbeid med de til enhver tid sittende diktatorer og autokrater, men gjennom å bevege verden i demokratisk retning, om nødvendig med militære midler.

USA har vært veldig interessert i å demokratisere, riktignok så lenge disse landene har hatt olje. Dessuten vil Obama også øke USAs militærkraft (med to brigader hvis jeg husker riktig). Dessuten har jeg noen bilder på netthinnen av republikanere som møter diktatorer...

Problemet er at USA ikke er Europa. Noen må stå for den harde makten, og denne noen er USA.

Etter min mening er problemet at denne noen ikke er NATO, eller et reformert FN, med handlekraft.

De som tror verden blir et fredeligere og mer stabilt sted med Obama kan komme til å få seg en overraskelse. De som tror at fred og frihet bygger på gode intensjoner og dialog bør ønske seg Obama. De som tror den bygger på styrke, bør ønske seg McCain.

Dette høres ut som neokonservatisme av ypperste merke, men det er nok sant at Obama kommer til å videreføre USAs linje som verdenspoliti, både moralsk og militært, i god vestlig imperialistisk tradisjon (jeg høres ut som en Hylland Eriksen!). Å ha et ris bak speilet er en selvfølge i slike forhandlingssituasjoner, men slik voldsom sabelrasling som Israel og USA har lagt opp til overfor Iran har vel ikke akkurat fungert det heller? Eller er det det det har? Jeg antar at det kommer at på målene. Hva mener General Petraeus om diplomati og samtaler?

Generelt vil McCain nok gå lenger i å beskytte amerikanske interesser og amerikanske liv enn Obama (...)

Dette er et interessant utsagn, og det er heller ikke særlig begrunnet. McCain vil altså beskytte amerikanske liv mer enn Obama?

McCain kommer til å bli en krigspresident. Ikke mine ord, men Pat Buchanans: Det kan godt hende Obama også blir en krigspresident, men med McCain er det iallfall bortimot sikkert.

100 fremtredende økonomer, blant dem 5 nobelprisvinnere, har undertegnet et opprop til støtte for McCain.

Hvis man skal leke 'hvor mange økonomer støtter hvem'-leken er det ikke sikkert at McCain kommer så godt ut av det.

Forresten, hvis man skal se på hvem som støtter Obama, føler jeg at jeg er i godt selskap med alle nobelprisvinnerne, Financial Times, Warren Buffet og Colin Powell .

Obama la vekt på at det var rettferdig, og derfor riktig. Dette er europeisk misunnelsespolitikk, ja regelrett ”un-American”.

Så rettferdighet = u-amerikansk? Leste jeg riktig?

Jeg har tidligere skrevet om at en uvanlig stor andel av skattene i USA betales av de rike. Dette skyldes både at inntektsforskjellene er større og utformingen av skattesystemet, med lav eller ingen inntektsskatt for lave og middels inntekter og lave forbruksskatter. Jeg ser derfor ingen god grunn til å øke omfordelingen i skattesystemet.

Men vi kan vel slå fast at de rike i USA ikke akkurat lider noe nød? Men det blir jo uansett en ren ideologisk debatt. De rike har iallfall hatt 8 fete år, det gjør vel ikke noe om de får 8 ikke-fullt-så-fete.

Mange nordmenn vil sikkert si som amerikansk venstreside – hvorfor ikke kvitte seg med den dyre amerikanske kombinasjonen av offentlig og privat [helsevesen], og gjøre det meste offentlig? Når Obama beveger seg et par skritt i den retningen vil han derfor ha bred støtte langt inn på norsk høyreside.

Men det sier jo seg selv at den store mengden av ansatte i disse forsikringsselskapene vil føre til en signifikant 'overhead' i de totale helsekostnadene.

Det er jo, etter min mening, også et stort paradoks at alle disse selskapene er ute etter å gjøre minst mulig for sine kunder og ofte kjemper med hud å hår for å unngå å behandle de. Businessideen er rett og slett å ikke behandle, hvis man kan unngå det. Historiene er mange og hjerteskjærende, og mange som har jobbet i forsikringsselskapene har fortalt hvor hjerteløse de føler seg når de nekter folk operasjoner som kan forlenge livene til noen. De fleste amerikanere virker enige om at systemet ikke fungerer. Farmasøytbransjen og forsikringsbransjen derimot...

Det store private innslaget i amerikansk helsevesen gjør det veldig nyskapende, noe vi alle nyter godt av (...)

Sant nok, men rent ideologisk tror jeg at den medisinske forskingen ikke er avhengig av amerikansk konkurranseutsettelse for å fortsette. Medisinsk forsking er da ikke noe amerikanerne har enerett på? Kanskje det er gammeldags å tenke at god helse er en slags menneskerett som vi alle bør ta kollektivt ansvar for at alle har (såfremt vi har råd til det)?

Begge kandidatene har satt seg urealistiske mål [i energipolitikken], og har ikke tilstrekkelige virkemidler til disposisjon. Obamas akilleshæl er at hans tiltak er kostbare, og konkurrerer med hans lange liste av andre løfter om utgiftsøkninger, skattekutt og budsjettbalanse.

Men er det ikke slik at innovasjoner på dette feltet vil skape muligheter for senere inntekter ved hjelp av teknologiske nyvinninger (på amerikanske hender) fremfor å gjøre søkkrike Saudiarabere enda rikere?

Obamas mangel på ledererfaring og korte politiske karriere er påfallende og unik i nyere amerikansk historie. Han har skrevet to selvbiografier.

Jeg har ikke lest noen av de, men mange sier at dette er feil. Dreams from my Father er selvbiografisk, mens The Audacity of Hope er en bok om politikk og politisk filosofi. Politikere som gir ut bøker er da ikke noe nytt?

Jeg tror ikke Obama vil innføre sosialisme i USA, snarere føre USA et par hakk i sosialdemokratisk retning.

Vel, jeg tror en snøball i helvete har ∞ større sjanse til å overleve, enn et forsøk på å innføre sosialisme i USA :-)


Jeg vil også legge til noen punkter som Snoen ikke tar opp direkte i sin artikkel:

Hvem må de svare til?
McCain administrasjonen vil måtte svare til svært verdikonservative amerikanere med svært tvilsomme holdninger til vitenskap og sannheter. Dessuten folk med tvilsomme holdninger ovenfor minoriteter. For å bøte på dette imaget prøver de seg på til tider latterlige strategier som å betale svarte for å være frivillige.

Internasjonale fora:
McCain vil jobbe for å vingeklippe FN og i stedet skape en allianse som ikke kan anses som noe annet enn "League of Nations that Supports the US". Denne splitt-og-hersk metoden er i samme spor som Bushs John Bolton strategi. Dette er urovekkende for de av oss som mener at det er bra at verden iallfall har et eneste forum hvor hele verden kan komme sammen og diskutere så fillene fyker.

4 nye år:
Store deler av valgkampen har McCain brukt på å skape usikkerhet om Obamas karakter og jobbet for å forme opinionens bilde av Obama, fremfor seg selv. Obamas sier at han gjør dette fordi hvis McCain skulle snakket mer om McCain, måtte han kommet med flere eksempler på at McCain ≠ Bush. Det har ikke vært McCains største prioritet, derfor er det all grunn til å tro at McCain vil fortsette stort sett som Bush har gjort og fremme den neokonservative agendaen, hvis USA har råd. Det hvis'et begynner å bli faretruende stort. Mener Snoen at de siste 8 år har vært en suksess for USA?

Negativ valgkamp:
Den stygge republikanske valgkampen burde også bli straffet av velgerne slik at de ikke prøver noe sånt igjen:

* Automatiske telefonsamtaler (spam) fulle av faktafeil/løgner
* antydninger om at Obama er terrorist
* antydninger om at Obama er en slags pedofil
* Det er også urovekkende å høre om de skandaløst dårlige stemmemaskinene som tilsynelatende bare gjør feil ved å flippe demokratiske stemmer til republikanerne, men svært sjelden omvendt. Hvor ofte trenger minibanker å bli "kalibrert"? Det blir spekulasjoner, men mistenkelig er det iallfall.

Kandidatenes personlighet:
Obama er en tenker, McCain en gjører. Som Sarah Palin sa det best: "You cannot blink, Charlie".

Jo, vet du hva, når du sitter med skrivebordet fullt av avgjørelser som bestemmer over liv og død for hundretusener av mennesker synes jeg faktisk det er best å ikke bare blunke, men puste inn dypt, og tenke seg om. Tydeligvis kommer man ikke langt med denne teknikken i det republikanske partiet.

(Demokratvennlige) Joe Klein synes jeg beskriver dette veldig godt i dette fotoessayet. Men flere har sagt det samme; Obama er vellest, reflekter, og forsøker å svare på spørsmålet han blir stilt, selv om han kan oppfattes som stotrende innimellom.

Sarah Palin™:
Vær så snill, don't get me started....

I'm Henrik Akselsen, and I approve this blogpost.

En håndbok i slakting

Noen ganger er det en litterær opplevelse å lese en skikkelig saftig skrevet bokslakt der gullkornene står i kø.

Det er godt å lese at noen fortsatt mener at livet bør bestå av mer substans enn fasade. Med sine skriveferdigheter skal iallfall ikke de Figueiredo beskyldes for å mangle det første.

Rønningen dediserer boken til sin bror, som «minst av alle» trenger å lese den. Jeg har også en bror, min yngste, som heller ikke trenger å lese boken. Han har alltid pleid å si at det er for lite jantelov i Norge. Det er for mange som tror de er noe. Så har broren min også valgt å bruke livet sitt til annet enn karrière; han ønsker seg ikke opp og frem, men bort – bort fra den norske selvtilfredsheten. Til Tadsjikistan, Øst-Timor, hvor som helst.

Men kommer Rønningen til å bry seg om slakten? Tja, sjekk ca 1:40 ut i VG-netts intervju.

Hva var det jeg sa? - Ron Paul version

Tidligere presidentkandidat Ron Paul kommer med ærlige betraktninger om krigen mot terror

Congressman Ron Paul, House of Representatives, November 29, 2001:

Keep Your Eye on the Target

Mr. Speaker:

We have been told on numerous occasions to expect a long and protracted war. This is not necessary if one can identify the target- the enemy- and then stay focused on that target. It's impossible to keep one's eye on a target and hit it if one does not precisely understand it and identify it. In pursuing any military undertaking, it's the responsibility of Congress to know exactly why it appropriates the funding. Today, unlike any time in our history, the enemy and its location remain vague and pervasive. In the undeclared wars of Vietnam and Korea, the enemy was known and clearly defined, even though our policies were confused and contradictory. Today our policies relating to the growth of terrorism are also confused and contradictory; however, the precise enemy and its location are not known by anyone. Until the enemy is defined and understood, it cannot be accurately targeted or vanquished.

(...)

We do know a lot about the terrorists who spilled the blood of nearly 4,000 innocent civilians. There were 19 of them, 15 from Saudi Arabia, and they have paid a high price. They're all dead. So those most responsible for the attack have been permanently taken care of. If one encounters a single suicide bomber who takes his own life along with others without the help of anyone else, no further punishment is possible. The only question that can be raised under that circumstance is why did it happen and how can we change the conditions that drove an individual to perform such a heinous act.

The terrorist attacks on New York and Washington are not quite so simple, but they are similar. These attacks required funding, planning and inspiration from others. But the total number of people directly involved had to be relatively small in order to have kept the plans thoroughly concealed. Twenty accomplices, or even a hundred could have done it. But there's no way thousands of people knew and participated in the planning and carrying out of this attack. Moral support expressed by those who find our policies offensive is a different matter and difficult to discover. Those who enjoyed seeing the U.S. hit are too numerous to count and impossible to identify. To target and wage war against all of them is like declaring war against an idea or sin.

The predominant nationality of the terrorists was Saudi Arabian. Yet for political and economic reasons, even with the lack of cooperation from the Saudi government, we have ignored that country in placing blame. The Afghan people did nothing to deserve another war. The Taliban, of course, is closely tied to bin Laden and al-Qaeda, but so are the Pakistanis and the Saudis. Even the United States was a supporter of the Taliban's rise to power, and as recently as August of 2001, we talked oil pipeline politics with them.

(...)

The drumbeat for attacking Baghdad grows louder every day, with Paul Wolfowitz, Bill Kristol, Richard Perle, and Bill Bennett leading the charge. In a recent interview, U.S. Deputy Defense Secretary Paul Wolfowitz, made it clear: "We are going to continue pursuing the entire al Qaeda network which is in 60 countries, not just Afghanistan." Fortunately, President Bush and Colin Powell so far have resisted the pressure to expand the war into other countries. Let us hope and pray that they do not yield to the clamor of the special interests that want us to take on Iraq.

The argument that we need to do so because Hussein is producing weapons of mass destruction is the reddest of all herrings. I sincerely doubt that he has developed significant weapons of mass destruction. However, if that is the argument, we should plan to attack all those countries that have similar weapons or plans to build them- countries like China, North Korea, Israel, Pakistan, and India. Iraq has been uncooperative with the UN World Order and remains independent of western control of its oil reserves, unlike Saudi Arabia and Kuwait. This is why she has been bombed steadily for 11 years by the U.S. and Britain. My guess is that in the not-too-distant future, so-called proof will be provided that Saddam Hussein was somehow partially responsible for the attack in the United States, and it will be irresistible then for the U.S. to retaliate against him. This will greatly and dangerously expand the war and provoke even greater hatred toward the United States, and it's all so unnecessary.

It's just so hard for many Americans to understand how we inadvertently provoke the Arab/Muslim people, and I'm not talking about the likes of bin Laden and his al Qaeda gang. I'm talking about the Arab/Muslim masses.

In 1996, after five years of sanctions against Iraq and persistent bombings, CBS reporter Lesley Stahl asked our Ambassador to the United Nations, Madeline Albright, a simple question: "We have heard that a half million children have died (as a consequence of our policy against Iraq). Is the price worth it?" Albright's response was "We think the price is worth it." Although this interview won an Emmy award, it was rarely shown in the U.S. but widely circulated in the Middle East. Some still wonder why America is despised in this region of the world!

(...)

Expanding the war by taking on Iraq at this time may well please some allies, but it will lead to unbelievable chaos in the region and throughout the world. It will incite even more anti-American sentiment and expose us to even greater dangers. It could prove to be an unmitigated disaster. Iran and Russia will not be pleased with this move.

(...)

One commentator pointed out that when the mafia commits violence, no one suggests we bomb Sicily. Today it seems we are, in a symbolic way, not only bombing "Sicily," but are thinking about bombing "Athens" (Iraq).

(...)

The history of the 20th Century shows that the Congress violates our Constitution most often during times of crisis. Accordingly, most of our worst unconstitutional agencies and programs began during the two World Wars and the Depression. Ironically, the Constitution itself was conceived in a time of great crisis. The founders intended its provision to place severe restrictions on the federal government, even in times of great distress. America must guard against current calls for government to sacrifice the Constitution in the name of law enforcement.

The"anti-terrorism" legislation recently passed by Congress demonstrates how well-meaning politicians make shortsighted mistakes in a rush to respond to a crisis. Most of its provisions were never carefully studied by Congress, nor was sufficient time taken to debate the bill despite its importance. No testimony was heard from privacy experts or from others fields outside of law enforcement. Normal congressional committee and hearing processes were suspended. In fact, the final version of the bill was not even made available to Members before the vote! The American public should not tolerate these political games, especially when our precious freedoms are at stake.

Almost all of the new laws focus on American citizens rather than potential foreign terrorists. For example, the definition of "terrorism," for federal criminal purposes, has been greatly expanded A person could now be considered a terrorist by belonging to a pro-constitution group, a citizen militia, or a pro-life organization. Legitimate protests against the government could place tens of thousands of other Americans under federal surveillance. Similarly, internet use can be monitored without a user's knowledge, and internet providers can be forced to hand over user information to law-enforcement officials without a warrant or subpoena.

The bill also greatly expands the use of traditional surveillance tools, including wiretaps, search warrants, and subpoenas. Probable-cause standards for these tools are relaxed, or even eliminated in some circumstances. Warrants become easier to obtain and can be executed without notification. Wiretaps can be placed without a court order. In fact, the FBI and CIA now can tap phones or computers nationwide, without demonstrating that a criminal suspect is using a particular phone or computer.

The biggest problem with these new law-enforcement powers is that they bear little relationship to fighting terrorism. Surveillance powers are greatly expanded, while checks and balances on government are greatly reduced. Most of the provisions have been sought by domestic law-enforcement agencies for years, not to fight terrorism, but rather to increase their police power over the American people. There is no evidence that our previously held civil liberties posed a barrier to the effective tracking or prosecution of terrorists. The federal government has made no showing that it failed to detect or prevent the recent terrorist strikes because of the civil liberties that will be compromised by this new legislation.

In his speech to the joint session of Congress following the September 11th attacks, President Bush reminded all of us that the United States outlasted and defeated Soviet totalitarianism in the last century. The numerous internal problems in the former Soviet Union- its centralized economic planning and lack of free markets, its repression of human liberty and its excessive militarization- all led to its inevitable collapse. We must be vigilant to resist the rush toward ever-increasing state control of our society, so that our own government does not become a greater threat to our freedoms than any foreign terrorist.

The executive order that has gotten the most attention by those who are concerned that our response to 9-11 is overreaching and dangerous to our liberties is the one authorizing military justice, in secret. Nazi war criminals were tried in public, but plans now are laid to carry out the trials and punishment, including possibly the death penalty, outside the eyes and ears of the legislative and judicial branches of government and the American public. Since such a process threatens national security and the Constitution, it cannot be used as a justification for their protection.

(...)

There are well-documented histories of secret military tribunals. Up until now, the United States has consistently condemned them. The fact that a two-thirds majority can sentence a person to death in secrecy in the United States is scary. With no appeals available, and no defense attorneys of choice being permitted, fairness should compel us to reject such a system outright.

350 milliarder - vent nå litt...

ENDELIG en kritisk røst om den norske krisepakken for norske finansfolk. Det var på tide!

Det er en yrkesgruppe jeg sliter med mer enn andre - finansrådgivere.

(...)

Er det noe som kjennetegner Oslo Børs, så er det en aksje-
kursutviking som er drevet mer av flokkmentalitet, rykter og psykologi enn endringer i den underliggende verdiskapingen i bedriftene.

(...)

På sidelinjen står finansrådgivere og meglere som en heiagjeng som hausser kjøperne til å låne mer og kjøpe flere kompliserte produkter, som med minimal risiko skal gi høy avkastning.Praksis har vist at finansrådgivere selger til nesten hvem som helst som kan signere en kontrakt. I prosessen tar de ut eventyrlige provenyer.

(...)

Tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland forklarte bankkrisen i 1980-årene i Norge med "bad banking", og ikke "bad timing" eller "bad luck". Historien gjentar seg i dag. Hvorfor evner de ikke å lære? Det er for meg en skjebnens ironi at samfunnet ved å dusje banksektoren med statlige midler (700 milliarder dollar i USA, 350 milliarder kroner i Norge, etc.) må redde det som næringen selv har skapt av problemer. Hvorfor holdes ikke sektorens aktører i større grad ansvarlig?

(...)

Finansrådgivere er mer opptatt av sin egen økonomi enn sine klienters økonomi - grådigheten hindrer dem i å tenke på klientens beste. Nå lider vi alle.

Går det an å si 'amen' nå?

Folk som tenker på banker som 'venner av familien' fordi de er så snille å gi kreditt begynner forhåpentligvis å våkne opp. Og nå må vi ikke la 'rådgiverne' kalle seg rådgivere lenger, jeg omtaler de iallfall konsekvent som finansproduktselgere.

Livet i Nord-Korea

Når det gjelder å presentere historier med bilder er det ingen nettsteder som overgår boston.com som bruker det ypperste av det ypperste innen freelance fotografer. Her er en av mine absolutte favoritter fra bak sløret til Nord-Korea.

Dere tar DEN som ekstranummer ja?

Youtube gir stadig nye muligheter til å fordype seg i ting man fikk fullstendig kick av i tidligere år. Her følger en guidet tur av slutten på Pink Floyds P.U.L.S.E turne.



* 0:20 Få artister brukte vel stillhet som musikalsk virkemiddel så effektivt som Pink Floyd. Er det etterligning av en bil som ikke får starte?

*0:54 Var det EN feilstart for mye, Gilmour?

* 1:25 Gilmour prøver seg på tolvtonemusikk med en slags folkemusikk-vri. Hva slags bil er dette egentlig?

* 1:55 Man kan si man vil, men når man først skal kjøre bil med gitar funker det helt greit med Gilmour som sjåfør.

* 2:26 Det samme kan dessverre ikke sies om Mason ved trommene. Men han prøver så godt han kan da.

* 3:29 VM i skriking mellom Gilmour og bassist Guy Pratt. Pratt er forøvrig Rick Wright's svigersønn. Var...

* 3:53 Kan noen gi lysdesigneren en klem?

*4:11" Finnes-Det-Noe-Kulere-Enn-Dette?"-blikkutveksling mellom Gilmour og Pratt.

* 4:19 Kan noen skyte koreografen?

* 5:45 Lett og ledig albueteknikk fra Rick Wright.

* 5:52 Kan noen gi lysdesigneren en OSCAR?

* 7:20 Var det noen som så den tonale nedgang på slutten der komme?

* 7:30 Kan noen behandle lysdesigneren for AD/HD?

* 8:16 Var det et terrorangrep på slutten der, eller var det bare Pink Floyd som avsluttet konserten sin?

* 8:37 VM i olabukser. Ikke noe stjernenykker der i gården.

Når man kvester mannen, og ballen ikke finnes

Av alle politiske skivebom har vel Norge knapt sett noe grovere enn Ali Farah's frontalangrep på ambulansesjåfør Erik Schjenken, som oppfattet Farah som et ordensproblem snarere enn en nødlidende pasient, den etterhvert så skjebnesvangre dagen i fjor sommer.

Farah spiller 'rasekortet' så det holder, bruker Schjenken som representant for kolonimaktene og avfeier hans tjenester i Afghanistan og Libanon som at han ville leke helt, og latterliggjør de posttraumatiske stresslidelsene han pådro seg der.

Farah sliter etter hva jeg skjønner fortsatt med helsa, og kan kanskje til en viss grad unnskyldes for at han ikke vet helt hva ha gjør.

Men har han ikke familie og venner som bryr seg nok om han til å stoppe denne galskapen av et leserbrev?

No comment