Det er merkelig å følge med på omstendighetene rundt 'redningspakken' som ble nedstemt av den amerikanske kongressen i dag. Dette har utartet seg til en sak der folket virkelig har stått opp mot makta.
Bush, finansminister Paulson og sentralbanksjef Bernanke har malt et krisebilde.
Ledere i begge partier jobbet hardt for å få nok stemmer til å få den modifiserte planen til Bush vedtatt.
Wall Streets lobbyister har jobbet non-stop, uten denne pakken vil enda flere finansinstitusjoner gå over ende innen få dager, sies det.
Hadde det ikke vært for det massive folkeopprøret som har funnet sted i USA ville planen blitt vedtatt, men en storm av mailkampanjer, telefonkampanjer og gateprotester (noe som sitter langt inne hos amerikanere) har politikerne rett og slett blitt redde. De vet at folk følger med.
Også kalt demokrati i praksis.
På de sosiale nyhetssidene - dominert av vanlige, 15-40 årige amerikanske Bushhatere - var det jubelscener da nyheten kom om at republikanerne stemte ned sin egen president. En plan som ville holdt boligpriser kunstig høye, økt inflasjonen og satt dollaren i enda større trøbbel.
Bedre med en fortjent nedtur nå, slik at aksjene kan komme ned til mer realistiske verdier. Med redningspakken ville man utsatt det ut i den uvisse fremtid med kanskje enda større konsekvenser.
I Norge blir dette vinklet som en negativ sak, Stoltenberg sier
- Jeg mener det er bekymringsfult. Når Kongressen ikke klarer å håndtere en alvorlig krise, så er det bekymringsfullt.
Det er kanskje en krise for politikere som ikke vil ha en økonomisk nedgangstid i akkurat sin regjeringstid?
P.S. Jon Stewarts beskrivelse av Paulson/Bernanke som sitter på høring i kongressen må sees. "The worlds most awkward loan interview ever"
Mike Shedlock er skribenten bak den anerkjente bloggen Global Economic Analysis, og er en av de som har sett hvor den amerikanske økonomien har bært i flere år. Han er som økonomer flest realistisk og analytisk, men regjeringens forslag om å bevilge 4000 milliarder kroner i statsgarantier for å sikre driften av kriserammede finansinstitusjoner har fått ham i desperasjonsmodus og han har over flere bloggposter innstendig oppfordret alle sine lesere til å ringe sin kongressrepresentant eller Nancy Pelosi, oversvømme dem med fakser og epost for å stoppe det katastrofale forslaget. Dette skjer ikke hver dag.
Både libertarianere og Audun Lysbakken ser ut til å være enige (!) om at dette er "sosialisme for de rike". En privatisering av oppturene og en sosialisering av nedturene.
Mange påpeker det faktum at grunnen til at dette forsøkes å klubbes gjennom i supersonisk tempo er at de folkevalgte og folket selv ikke skal få satt seg ordentlig inn i hva forslaget innebærer. Det kan være vanskelig å få 2 økonomer til å være enige om en ting. Her har mer enn 150 fremtredende økonomer gått til aksjon for å stoppe galskapen.
He advocates allowing the normal process of business failure and bankruptcy to run its course. ``It's just nothing like the calamity the administration is making it out to be,'' he said.
4000 milliarder kroner.
4 TUSEN MILLIARDER KRONER
Det er verd å ta et sekund å tenke på hvor sykelig mye penger det er. Ca 430 milliarder vil være nok til å konfrontere verdens 13 største problemer i fire år ifølge Bjørn Lomborgs Copenhagen Consesus. Det er også 8-900 milliarder mer enn de direkte utgiftenes til amerikanernes krigseventyr i Irak. Amerikanske skattebetalere må betale tilbake tapene som kan komme av garantiene på budsjettene over de neste årene, og den neste kongressen vil bli tilnærmet handlingslammet. Hvis ikke velgerne ser situasjonen nå, vil neppe den neste presidenten bli gjenvalgt uansett hvem det blir. Kuttene som må gjøres vil bli for upopulære, og den politiske hukommelsen er nok like kort i USA som i Norge.
At forhandlingene nå foreløpig er brutt sammen høres derfor ut som gladnyheter i mine ører. VG vinkler det mot at McCain kalles en sabotør for at han var med å stoppe det, og Dagbladet henger seg på. McCain tar forøvrig det eneste fornuftige standpunktet:
- Vi er fullstendig klar over den krisen vi er inne i. Men noen har spørsmål som må besvares, når det er snakk om 700 milliarder dollar.
Mange venstreorienterte er overraskede over at det var nettopp republikanere som valgte å sabotere forslaget.
Jeg er på ingen måte økonom, men for meg så virker det som en mye større risiko å kjøre opp en dundrende underskudd på statsbudsjettet som vil sende den amerikanske valutaen ytterligere ned. Jeg tror risikoen er stor for at f.eks. olje kommer til å bli handlet i andre valutaer i fremtiden, og gjøre den amerikanske økonomien stadig mindre relevant. En svakere dollar fungerer ikke minst som en skjult skatt fordi den fjerner verdien av sparepenger fra tiden da dollaren var høyere. I realiteten er det nok dette som vil gå ut over den jevne amerikaner, fremfor den direkte utgiftsposten på statsbudsjettet.
For meg er dette fornuftig:
"The risk is Wall Street, buying up assets that has no value. The say they're not liquid, well they're not liquid because nobody wants them. Let prices go down and find out what's valuable and let people buy them.
Det skal bli interessant å følge hvordan vår største handelspartners problemer får følger for den norske økonomien fremover. Jeg er ikke blant optimistene iallfall.
Windingstad's innlegg "Lesesalens Lugubre Lasaroner" var så treffende at jeg følte for å fylle på med mine egne erfaringer med karikaturer fra lesesalen på Blindern.
I tillegg til Pusteren, Sukkeren, Tasteren, Matpakkespiseren og Telefonspringeren vil jeg rette søkelyset på:
Gjerrigknarken: Som har så billig laptop at vifta kontinuerlig flyr av og på med et vanvittig antall dB i omløp. Og tastene er vel heller ikke av den lydløse sorten.
Syklubben: To stykker (ja, som regel hunkjønn) som sitter sammen og tror at hvisking ikke høres, av supersoniske årsaker bare de forstår. Den logiske bristen er at de ikke funderer på hvordan de da kan høre hverandre?
Snufse-Guri: Snufse-Guri er litt syk og snufser så regelmessig at man kan stille klokka etter det. Hvis du tror at denne personen etterhvert tar konsekvensen av dette og henter noe snytepapir...så har du aldri møtt en Snufse-Guri.
Lattermannen: En som sitter ved en datamaskin, men gjør alt annet enn å jobbe. Man kan jo bare gjette seg til det de ler av, men nyere forsking viser at det i ≈79,4% av tilfellene er pusedyrvideoer på Youtube. (Et must-see er forresten denne ninjakatten, som har satt en helt ny standard innen pusedyrvideos)
Øre-mannen: Han som sitter med fingrene i øra og irriterer seg grønn over at han er nødt til det...
... i en L E S E S A L.
Du ser bilde av ham oppe til venstre på bloggen her forresten.
At redaktørene i ærverdige New York Times behersker ordets makt bør vel ikke komme som noen stor overraskelse. Litt overraskende er det riktignok når de skriver om sine refleksjoner rundt uvanlige ferieinntrykk slik som her.
Poetisk tankemat, iallfall for oss som er glad i lyd (sånn helt generelt).
- Vi skal ikke beskrive idealmannen. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn et offentlig utvalg som lager oppskrift på hvordan Mannen skal oppføre seg på jobb, hjemme og i senga
"Kunst skal utfordre", sier kunstkjennere. Og Fremskrittspartiet har klart det: Oljeportrettet av Carl I. Hagen som nå i noen måneder har hengt på veggen i Stortingets store konferanserom, skulle etter medrepresentanters mening aldri ha hengt der. - Dette er helt klart et brudd på retningslinjene som vi vedtok for noen få år siden. Og det er jo interessant at det er et lov-og-orden-parti som har gjort det, sier Høyres Inge Lønning, leder av Stortingets kunstutsmykningsutvalg.
Ja, det er en idiotisk sak, men likevel er det morsomt å få bekreftet at det Carl I. Hagen setter fremst er Carl I. Hagen. Hvem ellers kunne la det gå prestisje i noe sånt?
- Mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves. Når man står overfor en person som Lars, med en begrenset evne til å se noe annet enn sine egne interesser, kan man faktisk ikke vinne fram, skriver tidligere nestleder Olaf Thommessen om Venstre-leder Lars Sponheim.
Ka-Pow!
eller:
Jeg har alltid tatt litt lett på lederstriden i Venstre og ment at media har blåst det opp større enn det var, men nå må jeg bite meg i tastaturet. Thommesens utspill er nok neppe godt for Venstre eller Sponheim på kort sikt, men i det lange løp så er det ikke nødvendigvis noen dårlig idé at politikere legger kortene på bordet og sier det som det er. Ærlighet selger i det lange løp.
Jeg har aldri vært særlig fristet til å stemme på hverken Sponheim eller Thommesen, men jeg har alltid blitt litt mindre "ikke-fristet" av Thommesen, men det spøker nok for et Thommesen comeback i Venstre nå.
Kritisk røst: Du gjør det lett for leserne å følge tankerekken din her, du.
Jeg: Er du ironisk?
Kritisk røst: ja.
Jeg: Men jeg har lenge synes det er rart at et parti som Venstre ikke er større enn det er. Det burde være et parti for:
- De som synes Ap og SV er for opptatt av å detaljstyring hverdagen til folk - De som ikke vil stemme Sp fordi de ikke vil at skattepengene skal overføres direkte til norske bondekontoer - De som ikke vil at religion og statsdrift skal sauses sammen - De som synes FrP stort sett er landsbyidioter og arrogante besserwissers.
Kritisk røst: Og de som ikke liker vekta til Erna Solberg?
Jeg: Ja, ikke sant. Denne demografien må jo være ganske stor, ikke minst i byene. Jeg tror personlig at Sauebonden fra vest holder partiets velgerpotensiale nede.
Det hadde også hjulpet om ledelsen i partiet var mer opptatt av partiets agenda enn sin egen.
Tony Blairs lange regjeringstid med sine slitasjer og kontroverser har overskygget hans enorme tale- og debattevner. I det britiske underhuset er det essensielt med sarkasme og sylskarpe angrep for å skape overskrifter, med en temperatur som kan få amerikansk politikk til å se ut som en sandkasse. Å kaste norske, forsiktige politikere som Dagfinn Høybråten inn i et slikt debattmiljø ville ikke vært pent. Hvis jeg skulle velge en måtte det vært Lars Sponheim, bare for å se et ego bli knust, pakket pent inn, og sendt tilbake til gården hans.
Det er riktignok stabilt med den norske konsensuspolitikken, men for å være ærlig, dette er mye morsommere:
Denne EU-debatten tar forresten en interessant vending:
Journalistikk i Irak er galskap, men som disse videoene viser finnes det forsatt modige sjeler som risikerer livet for å gi en motvekt til 'informasjonen' til okkupasjonsstyrkene.
Denne artikkelen bør kanskje ikke leses rett før du skal i et lystige lag, dette er knallsterke saker om menneskelig ondskap som jeg egentlig ikke vil vite eksisterte. Men den bør leses.
Fra et samfunnsmessig perspektiv viser kanskje Husseinfamiliens bedrifter noe om hvordan det går når det ikke er noen balanserende elementer i et samfunn, ikke noe uavhengig rettsvesen, ingen folkemakt til å kaste makthaverne. Men først og fremst lurer jeg på om Uday Husseins ondskap er noe som ligger latent hos alle mennesker, inkludert meg selv. Historiene som fortelles her får iallfall meg til å lure hva makt og følelsen av å være uangripelig kan gjøre med et menneske.
Gullmedaljør Matthias Steiner fra Tyskland står på pallen med et bilde av sin nylig avdøde kone Susann under medaljeseremonien i klassen vektløfting for menn over 105 kg
Opplagstallene til Dagbladet er meget trist lesning for ansvarlig redaktør Anne Aasheim (bildet) og Berner Gruppen.
Gjennomsnittopplaget til Dagbladet falt med 8,1 prosent i første halvår sammenlignet med samme periode i fjor. Opplaget på hverdager i første halvår var 124.285 eksemplarer. På lørdager var opplaget 216.760 eksemplarer (219.689 i samme periode i fjor) og på søndager 108.600 eksemplarer (116.437).
Dårlig journalistikk bør ikke lønne seg.
Med 5 av 9 forsidesaker om fotball er det kanskje den retningen bladet bør gå, det tar iallfall oppmerksomheten fra de ikke-så-veldig-pirrende ukebladsakene og usaklig politisk dekning.
På tide å snu skuta i retning innhold igjen, Aasheim?
Bortrykkelsen/Rapture er en hendelse som mange kristne tror på, men som blir forholdsvis sjelden diskutert. Bibelen er tvetydig og det er flere ulike oppfatninger av
Popkulturelt er det vel ingen som har sagt det tydeligere enn rockeren Larry Norman:
A man and wife asleep in bed, She hears a noise, she turns her head, he's gone! I wish we'd all been ready. Two men walking up a hill, One disappears and one's left standing still. I wish we'd all been ready. There's no time to change your mind, The Son has come and you've been left behind.
Og hvem vet hva som skjer? Uansett, poenget er dette: Bortrykkelsen har akkurat funnet sted og du våkner opp og ser at du er i himmelen. Du tenker så tre tanker på en gang:
1. Du er glad for at du kom igjennom nåløyet og nyter himmelsk nirvana 2. Du er lei for at mange du kjente ikke kom med deg 3. Du er glad for at du kjøpte serverplass der man kan lagre dokumenter som blir automatisk sendt til opptil 62 epostadresser nøyaktig 6 dager etter at bortrykkelsen er et faktum.
We have set up a system to send documents by the email, to the addresses you provide, 6 days after the "Rapture" of the Church. This occurs when 3 of our 5 team members scattered around the U.S fail to log in over a 3 day period. Another 3 days are given to fail safe any false triggering of the system.
Og siden dette tross alt er i Amerika, så står det selvfølgelig nederst:
The cost is $40 for the first year. Re-subscription will be reduced as the number of subscribers increases. Tell your friends about You've Been left behind.
