onsdag 30. juli 2008
fredag 25. juli 2008
Dagens påstand™ II
Dagens påstand™: Mitt Romney blir John McCains visepresidentkandidat. Sannsynligvis presentert innen en uke.
Bare sånn at jeg kan si: "Hva var det jeg sa?"
Bare sånn at jeg kan si: "Hva var det jeg sa?"
søndag 20. juli 2008
Ærlighet i selgerbransjen!
Kanskje den ærligste produktbeskrivelsen jeg har sett på en stund. Hadde det kanskje vært en ide å IKKE SELGE pruduktet da?
fredag 18. juli 2008
onsdag 16. juli 2008
Dårlig tid?
Å se hele filmer er bare sååå 2007. Her er det du trenger å vite om noen filmer du kanskje ikke har sett.
Armageddon
The Fugitive
Matrix
Sixth sense
Armageddon
The Fugitive
Matrix
Sixth sense
mandag 14. juli 2008
Krabbeløp
En av mine barndoms sysler i hytta på Hvaler var å arrangere krabbeløp med den lokale krabbepopulasjonen. Bror og jeg fisket cirka 20 krabber og slapp de ut på brygga mens vi heiet våre egne krabber frem. Krabbene labbet sidelengs i vei med mot frihet med en moral man sjelden ser i den menneskelige idrettsverdenen. Alt foregikk i rolige former med et akseptabelt antall krabber.
Noen krabber kan selvfølgelig ikke la det være med det, og MÅ ta det til et nytt nivå:
Noen krabber kan selvfølgelig ikke la det være med det, og MÅ ta det til et nytt nivå:
fredag 11. juli 2008
Cowboyjournalistikk fra gamletanta
Det er kanskje ikke så lett å drive politisk journalistikk om et annet land enn man er fra selv, men på mange måter er det nok ganske lett å lage saker om den amerikanske valgkampen. På grunn av den overhvelmende "demokratiske" majoriteten i Norge får positive saker om Obama mange klikk, mens negative oppslag om McCain gjør det samme. Vi liker jo å få bekreftet vårt eget verdensbilde må vite.
Problemene begynner når journalister begynner å 'spekulere' i dette verdensbildet, og skriver saker for å tekkes sine leseres synspunkter på en ukritisk måte. Dette kan resultere i unøyaktige fakta og utelatelse av viktige momenter, begge journalistiske dødssynder. Det kan være fristende å komme med billige angrep på en politiker "ingen liker uansett".
Fordelen med å skrive om politikken i et annet land er at sannsynligheten er liten for at folk går saken nærmere etter i sømmene, særlig når den støtter oppunder majoritetens verdensbilde. I Norge er det kanskje George Gooding som gjør mest arbeid for å stramme opp norske journalister. Det trengs noen ganger.
Dagens case in point
Artikkelen går rett inn i en god norsk tradisjon med å trivialisere politikere man ikke liker. Det enorme bildet av en McCain i et ekstremt uheldig øyeblikk, rent ansiktsmessig, er en naturlig del av slik underholdningsjournalistikk.
Det journalisten ikke har fått med seg, eller velger å utelate, er at "I stopped beating my wife weeks ago" er en referanse til en gammel vits om at noen spørsmål er umulige å svare på, fordi svaret blir feil uansett. Et slik eksempel er "When did you stop beating your wife?" Man kan selvfølgelig si at man aldri har slått kona, men da svarer man egentlig ikke på spørsmålet. Problemet er at selve premisset for spørsmålet er helt feil. McCains svar er egentlig en ganske snedig vits og et godt svar til en amerikansk journalist som har stilt et 'umulig' spørsmål.* Smelt opp med krigstyper på en norsk nettavis blir det tatt grotesk ut av sin sammenheng.
Morsomt nok skriver journalisten:
Æh, så hvorfor tar du, i overskriften i den SAMME artikkelen, en utalelse ut av sin sammenheng slik at den kan virke støtende??? Synes han det er morsomt, en journalistisk bragd, å ta ting ut av sin sammenheng? Eller er det selvironi på Harald Eiask nivå?
Forresten merkelig at avisen bare klarer å finne to - 2 - eksempler på morsomheter som det tydeligvis er så mange av, men det tok vel for lang tid å søke seg frem på nettet.
Jeg tar ikke til orde for en humørløs dekning av politikken, men i tilfellet amerikansk politikk synes jeg dekningen har blitt såpass ensidig og slapp at det er verd å reagere på. Når underholdningsjournalistikken tar over for den politiske journalistikken så gjør det debatten dårligere og meg mer uinformert.
Slike ting passer kanskje utmerket i Dagbladet (hvem leser vel Dagbladet for å bli informert?), men Aftenposten burde drive journalistikk i en annen divisjon.
*Spørsmålet gjaldt forøvrig hvorfor ikke McCain valgte guvernør Jim Gibbons til å lede valgkampen i Nevada for ham.
Problemene begynner når journalister begynner å 'spekulere' i dette verdensbildet, og skriver saker for å tekkes sine leseres synspunkter på en ukritisk måte. Dette kan resultere i unøyaktige fakta og utelatelse av viktige momenter, begge journalistiske dødssynder. Det kan være fristende å komme med billige angrep på en politiker "ingen liker uansett".
Fordelen med å skrive om politikken i et annet land er at sannsynligheten er liten for at folk går saken nærmere etter i sømmene, særlig når den støtter oppunder majoritetens verdensbilde. I Norge er det kanskje George Gooding som gjør mest arbeid for å stramme opp norske journalister. Det trengs noen ganger.
Dagens case in point
I et intervju med Las Vegas Sun gir han uforvarende de av leserne som ikke oppfatter ironien, et inntrykk av han er konebanker. For å unngå å svare på et ubehagelig spørsmål sier McCain, mens han ler:
- Og jeg sluttet å banke kona for bare noen uker siden.
Artikkelen går rett inn i en god norsk tradisjon med å trivialisere politikere man ikke liker. Det enorme bildet av en McCain i et ekstremt uheldig øyeblikk, rent ansiktsmessig, er en naturlig del av slik underholdningsjournalistikk.
Det journalisten ikke har fått med seg, eller velger å utelate, er at "I stopped beating my wife weeks ago" er en referanse til en gammel vits om at noen spørsmål er umulige å svare på, fordi svaret blir feil uansett. Et slik eksempel er "When did you stop beating your wife?" Man kan selvfølgelig si at man aldri har slått kona, men da svarer man egentlig ikke på spørsmålet. Problemet er at selve premisset for spørsmålet er helt feil. McCains svar er egentlig en ganske snedig vits og et godt svar til en amerikansk journalist som har stilt et 'umulig' spørsmål.* Smelt opp med krigstyper på en norsk nettavis blir det tatt grotesk ut av sin sammenheng.
Morsomt nok skriver journalisten:
Idet han disker opp med morsomhetene sine, later det til at han heller ikke tar i betraktning at det han sier kan oppfattes støtende, særlig hvis vitsene hans tas helt ut av sammenhengen, og fremstilles helt uten ironi i for eksempel en avisoverskrift.
Æh, så hvorfor tar du, i overskriften i den SAMME artikkelen, en utalelse ut av sin sammenheng slik at den kan virke støtende??? Synes han det er morsomt, en journalistisk bragd, å ta ting ut av sin sammenheng? Eller er det selvironi på Harald Eiask nivå?
Forresten merkelig at avisen bare klarer å finne to - 2 - eksempler på morsomheter som det tydeligvis er så mange av, men det tok vel for lang tid å søke seg frem på nettet.
Jeg tar ikke til orde for en humørløs dekning av politikken, men i tilfellet amerikansk politikk synes jeg dekningen har blitt såpass ensidig og slapp at det er verd å reagere på. Når underholdningsjournalistikken tar over for den politiske journalistikken så gjør det debatten dårligere og meg mer uinformert.
Slike ting passer kanskje utmerket i Dagbladet (hvem leser vel Dagbladet for å bli informert?), men Aftenposten burde drive journalistikk i en annen divisjon.
*Spørsmålet gjaldt forøvrig hvorfor ikke McCain valgte guvernør Jim Gibbons til å lede valgkampen i Nevada for ham.
torsdag 10. juli 2008
tirsdag 8. juli 2008
Greenscreen for president
Den republikanske presidentkandidaten John McCain leverte for et par uker siden en tale som nærmest ble universelt slaktet for å være fullstendig blottet for innlevelse og inspirasjon. En god side ved talen var at han hadde en knall grønn bakgrunn som var lett å fjerne med redigeringsverktøy og derfor sette igang noe av det beste med amerikansk valgkamp, nemlig videoredigering.
Her er noen av de beste forsøkene på å krydre opp McCains tale.
Her er noen av de beste forsøkene på å krydre opp McCains tale.
Abonner på:
Innlegg (Atom)