tirsdag 19. februar 2008
Finnmark løsrives fra Norge!!!
Jeg sier ikke at denne sammenligningen er vanntett, men jeg tror mange serbere føler det slik i disse dager.
mandag 18. februar 2008
En thumbnail til besvær
Var en tur på Youtube her om dagen for å se på en mann som spiller gitar med beina. Det i seg selv er ikke så oppsiktsvekkende og skårer nok en beskjeden 3'er på Youtubes sjokkeringsskala, selv om fyren virkelig kan sine ting.
Det jeg virkelig stusset over var "related videos" vinduet til høyre.
Du må gjerne sjekke Youtubesiden her, men de thumbnailene kan sikkert forandre rekkefølge uten forvarsel.
Det jeg virkelig stusset over var "related videos" vinduet til høyre.
Du må gjerne sjekke Youtubesiden her, men de thumbnailene kan sikkert forandre rekkefølge uten forvarsel.
søndag 17. februar 2008
onsdag 6. februar 2008
Norske forhold
Å sammenligne Norsk og Amerikansk politikk er ganske gøy.
Jeg klarte ikke dy meg...
(håper jeg ikke får Dagbladet på nakken...)
Jeg klarte ikke dy meg...
(håper jeg ikke får Dagbladet på nakken...)
mandag 4. februar 2008
Frem med kaffen
Supertirsdag ankommer snart, og det betyr selvfølgelig bare en ting:
Våkenatt....
Jeg føler egentlig ikke at jeg har noe valg (med dobbel betydning), det er ikke det at jeg ikke har nok annet å gjøre, snarere tvert imot, men jeg tror faktisk ikke at jeg får sove mens et av de viktigste valgene i min levetid pågår.
For oss som har en viss forkjærlighet for amerika (uten å ha vært der, mumle mumle) så har jeg et oppriktig håp om at amerikanerne nå skal velge "riktig" for en gangs skyld. Som så mange andre nordmenn så falt de forente stater kraftig i anseelse, ikke så mye i 2000 når de faktisk trodde på det George W. Bush sa, men mer når de ga ham fornyet tillit i 2004 etter at de så hva han faktisk hadde gjort. Men USA, ekstremenes land, kan fort leve opp til sitt rykte og hoppe direkte fra en ekstremt dårlig president til en ekstremt bra. Om ikke annet en med ordet i sin makt. (får man ikke politisk gåsehud av det så vet ikke jeg!)
Anders Giæver, en av mine favorittjournalister, oppsummerer bra her synes jeg, men jeg mener at han tar feil på spørsmålet om visepresident. Jeg tror en Obama/Clinton eller den litt mindre fristende Clinton/Obama er klart mest sannsynlig, selv om det til tider har vært skarpe toner mellom de to. Den friksjonen kommer til å bli glemt relativt fort, og det vil bli viktigere for den som vinner nominasjonen til slutt å samle partifløyene. Dessuten har de egentlig ikke noe god grunn til å si nei til et visepresidentkandidatur heller. Enhver Clinton med respekt for seg selv er glad i makt og vil helt klart gå for det, og Obama vil etter 8 år som visepresident endelig være immun mot argumentet om at han ikke er erfaren nok.
Det skal også bli spennende å se hva som kommer opp av tredjepartskandidater. Jeg antar at Ron Paul kommer til å stille som kandidat for de liberterianske partiet, og Ralph Nader har tatt steg for å starte sin kampanje for de grønne. Den store spenningen vil ligge i om søkrike Michael Bloomberg hopper inn i racet som sentrumskandidat, noe som nok er mest trolig om Clinton skulle vinne demokratenes valg.
Våkenatt....
Jeg føler egentlig ikke at jeg har noe valg (med dobbel betydning), det er ikke det at jeg ikke har nok annet å gjøre, snarere tvert imot, men jeg tror faktisk ikke at jeg får sove mens et av de viktigste valgene i min levetid pågår.
For oss som har en viss forkjærlighet for amerika (uten å ha vært der, mumle mumle) så har jeg et oppriktig håp om at amerikanerne nå skal velge "riktig" for en gangs skyld. Som så mange andre nordmenn så falt de forente stater kraftig i anseelse, ikke så mye i 2000 når de faktisk trodde på det George W. Bush sa, men mer når de ga ham fornyet tillit i 2004 etter at de så hva han faktisk hadde gjort. Men USA, ekstremenes land, kan fort leve opp til sitt rykte og hoppe direkte fra en ekstremt dårlig president til en ekstremt bra. Om ikke annet en med ordet i sin makt. (får man ikke politisk gåsehud av det så vet ikke jeg!)
Anders Giæver, en av mine favorittjournalister, oppsummerer bra her synes jeg, men jeg mener at han tar feil på spørsmålet om visepresident. Jeg tror en Obama/Clinton eller den litt mindre fristende Clinton/Obama er klart mest sannsynlig, selv om det til tider har vært skarpe toner mellom de to. Den friksjonen kommer til å bli glemt relativt fort, og det vil bli viktigere for den som vinner nominasjonen til slutt å samle partifløyene. Dessuten har de egentlig ikke noe god grunn til å si nei til et visepresidentkandidatur heller. Enhver Clinton med respekt for seg selv er glad i makt og vil helt klart gå for det, og Obama vil etter 8 år som visepresident endelig være immun mot argumentet om at han ikke er erfaren nok.
Obama/Clinton bør i teorien være et overlegent lag mot en 71 år gammel krigshisser som McCain, men som Ole Moen sier, McCain er et "skikkelig mannfolk" og har en tøff stil som nok appellerer til mange, ikke minst innenfor hæren.
I et topartisystem som det amerikanske er det uansett de uavhengige som avgjør, 45 prosent av amerikanerne ville nok uansett stemme republikansk om de så valgte en geitost til sin presidentkandidat.
I et topartisystem som det amerikanske er det uansett de uavhengige som avgjør, 45 prosent av amerikanerne ville nok uansett stemme republikansk om de så valgte en geitost til sin presidentkandidat.
Det skal også bli spennende å se hva som kommer opp av tredjepartskandidater. Jeg antar at Ron Paul kommer til å stille som kandidat for de liberterianske partiet, og Ralph Nader har tatt steg for å starte sin kampanje for de grønne. Den store spenningen vil ligge i om søkrike Michael Bloomberg hopper inn i racet som sentrumskandidat, noe som nok er mest trolig om Clinton skulle vinne demokratenes valg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)