Det er bare å gratulere mr.Rybak og jeg skal ikke falle for fristelsen å fortelle at jeg jeg har spilt sammen med karen (Doh!)
Jeg vil også gratulere Twitter, for alle vittighetene som tikket inn etterhvert som showet gikk sin gang. Her er et lite utvalg:
"Russia.. is there an exorcist in the house?"
"80-tallet ringte de vil ha grekeren sin tilbake"
"hvis Azerbaijan er en av de største utfordrerne til Norge, så spiser jeg linsene mine..."
"Hvor er den andre strømpa til Aserbadjan?"
"Det er kanskje kosmisk forstyrrelser som ødelegger lyden?"
"Den tyske sangeren ser ut som kjærlighetsbarnet til Jan Thomas og Ben Affleck..."
"Ikke rart Tyskland tapte krigen.."
"Første marsboer i #mgp" (Albania)
"Starwars møter Lolita..." (Albania)
"Tyrkia kan glemme opptreden i Portveien 2 med det kostymet."
"Albania har fått hjelp av TURKISMANNEN"
"Det er pinokkioen sin det!!!!!!"
"Klasseforskjell! Det er ikke mer å si. Og nå - over til stålhjul" (I overgangen fra Norge til Ukraina)
"Ukraina med den beste eurotrash-låten så langt! Dette er lavt!"
"Pussycat Dolls møde Safri Duo i Helvede" (Ukraina)
"Oi... Ble hun nesten knocket ut av en fiolinist?" (England)
"der måka hu te buen ..."
"Whoa. Finsk afterski gone bad"
"Neimen, har du sprayet kjolen på deg, kjære?"
"burde luktet lunta når jeg søkte på gladiatorporn og fikk opp ukrainas låt"
"Når jeg ser Ukraina skjønner jeg Putin. Jeg hadde også kutta gassen"
"The man from Norway has got a face you want to kick. Very hard! Many times!"
"If Norway wins, next year all song lyrics are written by 5 year olds"
"Har østre moskva strippeforbund stått for pauseinnslaget?"
"Det er ikke lov til å stemme på Norge om du ringer herfra. Nå skjønner vi hvorfor Stoltenberg er i Spania"
"Konstaterer at Matti Nykänen fortsatt er det beste som noensinne har kommet fra Finland"
"Nå hadde vi trengt Rike/Carlsen for å opprettholde en slags oppadgående dynamikk i kommenteringen. Svabø stanger allerede i taket"
"Der begynte kringkastingsjefen å regne" (Etter tre lands stemmer)
"steike, vi bi å vinn! Og æ som stemt på ho Tone... "
"Det er jevnt mellom Litauen og Spania nå. Detta blir spennende"
"Jan Thomas for #ESC-host 2010!!"
"AUF vil ha #mgp til Tromsø. Trøste-OL? (Marie Simonsen)"
"Hvorfor ble Sovjetunionen oppløst? Uten hadde jo #mgp vært unnagjort på 20 min"
"RT @meriksen: @jensstoltenberg Nå er det bare å bygge den sykeste arenaen verden har sett noengang og la @barackobama hoste hele greia"
"Nå leder vi med under dobbelt så mye. Skuffende."
"Er dette lureri fra resten av Europa? Finanskrise og ingen har råd til å arrangre - let's give it to stupid Norway?"
lørdag 16. mai 2009
fredag 15. mai 2009
Den store Eurovisionposten '09
For meg så begynte interessen for Eurovision Song Contest å dabbe av cirka da de sluttet å ha musikere med på konkurransen. I den samme perioden endret showet seg selv om de av en eller annen grunn fortsatt ikke har skiftet navn til Eurovision Show Contest.
Nå som det er opplest og vedtatt at Alexander vinner (til og med Jan Simonsen mener det), så er det jo greit å la seg rive litt med i år da. Det er alltid gøy når Barratt-Due studenter vinner musikk-konkurranser med en milliard seere.
1990 var etter min mening sangkonkurransens höydare, og jeg tillot meg å ta en mimrestund med Youtube her om dagen. For de som er tilhengere av popmusikk for det minste felles multiplum i Europa så bare bli med:
Yugoslavia: En blid Marilyn Monroe kloning som synger det mest absurd umiddelbare refrenget som er mulig å tenke seg. Hun ble nærmest et symbol på optimismen på Balkan etter dette, og ble det naturlige forbildet for unge, gale yugoslaviere. Simpelten Popkunst!
Ok, denne er fra 1991 og viser hvorfor 1990 var et bedre år. I tillegg til at det er en fullstendig utmagrende grusom sang og stemme så har vel ikke saksofonisten den beste dagen på jobben her. Følg nøye med fra 1:17
Irland med Elton John-kloning og en låt skapt for en europeisk sangkonkurranse. Var storfavoritt dette året, men nådde ikke opp.
Belgia hadde en interessant låt dette året med flere interessante musikalske ideer. Noen lesere av denne bloggen er westcoast-elskere (dere vet hvem dere er!). Har dere hørt så gjennomført synkopekjør på et refreng noen gang? Låta slutter forresten også ganske frekt.
England: Hun synger vel ikke akkurat bra stakkar, men er likandes likevel. DX-7 elpianolyd, strykelinjer og høyere hår en det som er strengt tatt nødvendig.
Tyskland var i 1990 ute etter å finne den personen i verden med minst pop appeal, og tyskerne klarer som regel de målene de setter seg. Hva er dette her for noe?
Italia: Vinner 1990. En så utilslørt Ja-til-EU sang at man får lyst til å melde seg inn i Senterpartiet, for så og melde seg ut i protest, av mindre. Toto ser ut som han mener hvert ord med hele sin sjel. Et banebrytende konsept innen Eurovision Song Contest.
Nå som det er opplest og vedtatt at Alexander vinner (til og med Jan Simonsen mener det), så er det jo greit å la seg rive litt med i år da. Det er alltid gøy når Barratt-Due studenter vinner musikk-konkurranser med en milliard seere.
1990 var etter min mening sangkonkurransens höydare, og jeg tillot meg å ta en mimrestund med Youtube her om dagen. For de som er tilhengere av popmusikk for det minste felles multiplum i Europa så bare bli med:
Yugoslavia: En blid Marilyn Monroe kloning som synger det mest absurd umiddelbare refrenget som er mulig å tenke seg. Hun ble nærmest et symbol på optimismen på Balkan etter dette, og ble det naturlige forbildet for unge, gale yugoslaviere. Simpelten Popkunst!
Ok, denne er fra 1991 og viser hvorfor 1990 var et bedre år. I tillegg til at det er en fullstendig utmagrende grusom sang og stemme så har vel ikke saksofonisten den beste dagen på jobben her. Følg nøye med fra 1:17
Irland med Elton John-kloning og en låt skapt for en europeisk sangkonkurranse. Var storfavoritt dette året, men nådde ikke opp.
Belgia hadde en interessant låt dette året med flere interessante musikalske ideer. Noen lesere av denne bloggen er westcoast-elskere (dere vet hvem dere er!). Har dere hørt så gjennomført synkopekjør på et refreng noen gang? Låta slutter forresten også ganske frekt.
England: Hun synger vel ikke akkurat bra stakkar, men er likandes likevel. DX-7 elpianolyd, strykelinjer og høyere hår en det som er strengt tatt nødvendig.
Tyskland var i 1990 ute etter å finne den personen i verden med minst pop appeal, og tyskerne klarer som regel de målene de setter seg. Hva er dette her for noe?
Italia: Vinner 1990. En så utilslørt Ja-til-EU sang at man får lyst til å melde seg inn i Senterpartiet, for så og melde seg ut i protest, av mindre. Toto ser ut som han mener hvert ord med hele sin sjel. Et banebrytende konsept innen Eurovision Song Contest.
Skurr på linjen
Det er alltid morsomt med folk som hevder å ha direkte kontakt med Gud, men som muligens har en litt skurrende linje.
(skrevet onsdag 13 mai)
I have received a prophetic warning from the Lord about an imminent security threat against Israel. Tomorrow is the 61st anniversary of the modern Israeli state. The target from evil forces seems to be tomorrow. I don't know exactly what the threat is, but this is definitely a call to pray so that the Lord might intervene, expose, and prevent the plans before they are brought to fruition.May the Lord help!
(skrevet onsdag 13 mai)
tirsdag 12. mai 2009
Giskes absurde middelvei
For oss som setter pris på at ligger noen prinsipper bak hva en regjering foretar seg er det bare å riste på hodet av kulturminister Giskes løsninger på sin detaljstyring av norske medier. Det er som mange husker ikke lenge siden Giske følte for å instruere kringkastingssjefen om hvordan valgkampen skal dekkes, og Giske vil nok en gang vise handlekraft
Etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har lagt press på norske myndigheter om å tillate TV-reklame burde et fritt samfunn kunne ta en ærlig beslutning om vi vil etterleve dette eller ikke. Om hvorvidt EMS bør ha myndighet til å diktere Norge i dette spørsmålet er en annen sak.
Giskes idé om å pålegge Frikanalen* å 'ta støyten' og sikre Norge et slags alibi for ytringsfrihet er så prinsippløst som det kan få blitt, og man får inntrykk at Giske driver en slags katt og mus lek med EMS. Det er på grensen til både uverdig og komisk på en gang.
Istedet for å ta et standpunkt til om politisk reklame skal være lov eller ikke fortsetter Norge en pinlig mellomløsning som skal beholdes til enhver pris. Personlig mener jeg det er absurd at fredelige organisasjoner som politiske partier ikke skal kunne annonsere hos de private bedriftene som vil ta imot pengene dems, enten det er aviser, TV-kanaler, Clearchannel eller Tine for den saks skyld (melk med Senterpartismak for eksempel). Å forskjellsbehandle TV-kanalene gir like mye mening som puristenes klaging da farge-TV ble innført:
"Er det virkelig nødvendig da?"
Svaret er: Nei, men det er ikke poenget. Poenget er at det er det ikke DU som skal bestemme på vegne av meg (Kanskje litt annerledes i og med at det bare var en kringkaster på den tiden).
Giskes absurde middelvei er desverre nok et eksempel på Arbeiderpartiets merkverdige styringskåthet. Sånn er det vel når man sitter ved makten, det er fristende å bruke den.
*=morsomt med de to ordene etter hverandre
Etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har lagt press på norske myndigheter om å tillate TV-reklame burde et fritt samfunn kunne ta en ærlig beslutning om vi vil etterleve dette eller ikke. Om hvorvidt EMS bør ha myndighet til å diktere Norge i dette spørsmålet er en annen sak.
Giskes idé om å pålegge Frikanalen* å 'ta støyten' og sikre Norge et slags alibi for ytringsfrihet er så prinsippløst som det kan få blitt, og man får inntrykk at Giske driver en slags katt og mus lek med EMS. Det er på grensen til både uverdig og komisk på en gang.
Istedet for å ta et standpunkt til om politisk reklame skal være lov eller ikke fortsetter Norge en pinlig mellomløsning som skal beholdes til enhver pris. Personlig mener jeg det er absurd at fredelige organisasjoner som politiske partier ikke skal kunne annonsere hos de private bedriftene som vil ta imot pengene dems, enten det er aviser, TV-kanaler, Clearchannel eller Tine for den saks skyld (melk med Senterpartismak for eksempel). Å forskjellsbehandle TV-kanalene gir like mye mening som puristenes klaging da farge-TV ble innført:
"Er det virkelig nødvendig da?"
Svaret er: Nei, men det er ikke poenget. Poenget er at det er det ikke DU som skal bestemme på vegne av meg (Kanskje litt annerledes i og med at det bare var en kringkaster på den tiden).
Giskes absurde middelvei er desverre nok et eksempel på Arbeiderpartiets merkverdige styringskåthet. Sånn er det vel når man sitter ved makten, det er fristende å bruke den.
*=morsomt med de to ordene etter hverandre
tirsdag 5. mai 2009
Politisk korrekthet
Politisk korrekthet er norges mektigste våpen. Iallfall til vi har nye jagerfly på plass.
Når Nina Karin Monsen mottar Fritt Ords hederspris i dag vil demonstrantene stjele det meste av oppmerksomheten. Sosialliberalere har aldri vært noe særlig glad i debatt, det eneste som betyr noe er å vinne. Siden de vant en ny kamp 1.januar i år vil ethvert tilslag til omkamp bli møtt med et høylytt skrikekor og demonisering. Det er slik kamper vinnes i det norske demokratiet.
Anne Holt viderebringer denne tradisjonen i kjent stil ved å være mer opptatt av å komme med kategoriseringer som "emosjonelt svada" og at det "ryker i kloakken" enn å faktisk argumentere for hvorfor jenter har godt av å ikke vokse opp med en mor i hjemmet. Det skal selvfølgelig heller ikke stikkes under en stol at Monsen ikke akkurat viser overdreven respekt for sine meningsmotstandere.
Det hjelper ikke at herr og fru Internett har brakt frem svært mange tilhengere av Monsens synspunkter. Et grovt overslag viser vel ca. 50/50 for og imot. Selv om ikke stortinget, og definitivt ikke regjeringen, var så veldig interessert i å diskutere de dyptgripende lovendringene er tydeligvis vanlige folk interessert i det. Men hvem bryr seg vel om kloakken når man er Anne Holt?
Man må være splintrende gal for å gå imot Den Politiske Korrekthetens hærskare. Det finnes en pris for sånne (Fritt Ord-prisen tror jeg den heter). Det at hun får prisen er en god påminnelse om at alle ikke kan bli likt av alle, og at alle ikke heller ikke trenger å bli likt av alle.
Når Nina Karin Monsen mottar Fritt Ords hederspris i dag vil demonstrantene stjele det meste av oppmerksomheten. Sosialliberalere har aldri vært noe særlig glad i debatt, det eneste som betyr noe er å vinne. Siden de vant en ny kamp 1.januar i år vil ethvert tilslag til omkamp bli møtt med et høylytt skrikekor og demonisering. Det er slik kamper vinnes i det norske demokratiet.
Anne Holt viderebringer denne tradisjonen i kjent stil ved å være mer opptatt av å komme med kategoriseringer som "emosjonelt svada" og at det "ryker i kloakken" enn å faktisk argumentere for hvorfor jenter har godt av å ikke vokse opp med en mor i hjemmet. Det skal selvfølgelig heller ikke stikkes under en stol at Monsen ikke akkurat viser overdreven respekt for sine meningsmotstandere.
Det hjelper ikke at herr og fru Internett har brakt frem svært mange tilhengere av Monsens synspunkter. Et grovt overslag viser vel ca. 50/50 for og imot. Selv om ikke stortinget, og definitivt ikke regjeringen, var så veldig interessert i å diskutere de dyptgripende lovendringene er tydeligvis vanlige folk interessert i det. Men hvem bryr seg vel om kloakken når man er Anne Holt?
Man må være splintrende gal for å gå imot Den Politiske Korrekthetens hærskare. Det finnes en pris for sånne (Fritt Ord-prisen tror jeg den heter). Det at hun får prisen er en god påminnelse om at alle ikke kan bli likt av alle, og at alle ikke heller ikke trenger å bli likt av alle.
søndag 3. mai 2009
Likestilling på crack
Rektorvalget ved UiO er forlengst unnagjort, og jeg stemte på den tapende part (Wyller) slik som jeg pleier å gjøre ved de fleste demokratiske valg. Denne gangen var det mest FORDI jeg visste at Wyller kom til å tape uansett.
Det får så være, det mest interessante med valgkampen var Knut Olav Åmås kommentar i Aftenposten der han talte Ottersens sak, med et noe kreativt likestillingsperspektiv. Iallfall hvis man ser strengt matematisk på det.
Henrik: "Hæ?" *plukker frem kuleramme*
Det får så være, det mest interessante med valgkampen var Knut Olav Åmås kommentar i Aftenposten der han talte Ottersens sak, med et noe kreativt likestillingsperspektiv. Iallfall hvis man ser strengt matematisk på det.
Åmås: Kjønnsmessig er Ottersens lag best, med tre kvinner og en mann, mot Wyllers to menn og en kvinne.
Henrik: "Hæ?" *plukker frem kuleramme*
Abonner på:
Innlegg (Atom)