Enkelte temaer er sikre vinnere innen den norske bloggosfæren. Irans presidents inntreden på FN-konferansen om rasisme har nesten alle elementene ; Ytringsfrihet, rasisme, islam, FN, Støre mm. Slike saker aktiviserer både høyresiden og venstresiden, ja til og med Dagfinn Høybråten ser ut til å ha en sterk mening om denne saken. Kryss i kalenderen der altså.
Herved presenterer jeg det som er den riktige meningen: (I all beskjedenhet selvfølgelig...)
Irans president er folkevalgt. Han taler på vegne av det iranske folk. Han taler på vegne av den stat som innehar den rikeste og mest interessante arabiske kulturen som finnes.
Det er det iranske folk som må ta ansvaret for hva presidenten sin sier.
Ahmadinejad bør bli hørt av verdenssamfunnet, for så å bli møtt med hoderysting, logisk imøtegåelse og boikott.
Det er viktig at Ahmadinejad får fortsette å gjøre seg fortjent til hoderysting og hånlatter i vesten og blant iransk ungdom. Det er viktig at argumentasjonen hans kommer frem i lyset som den historieforfalskningen og rasismen det er. Jeg har klokketro på at iransk ungdom er de som skammer seg mest over Ahmadinejads opptredener, og det er DE som får mest motivasjon og bensin på bålet av dette.
Det er veldig interessant å følge med på modige og opplyste iranske unge bloggere. Hvis noen skulle være i tvil er også Iran (som alle andre land) dratt mellom det moderne og det gammeldagse. Irans ungdom er som ungdom flest, de liker å feste, flørte, ha det gøy og finne seg selv. De lever bare i et regime som statuerer groteske eksempler for å undertrykke det (for eksempel denne historien er knallsterk). De er også typisk ungdom ved at de ikke stemmer, eller engasjerer seg nok i politikk. Som i de fleste demokratier er det de eldre voksne som styrer. Saker som dette vil bidra til å aktivisere demokratiseringsdebatten i Iran.
Den allerede hardt pressede Ahmadinejad har sannsynligvis ikke gjort det noe lettere for seg selv i dag, på den annen side har krigsretorikk en tendens til å gjøre rare ting med et demokrati. Det blir uansett spennende å følge valget 12 juni. (Valgvake, anyone...? :-)
Jonas Gahr Støre vil - med det faktum at han ikke gikk i protest mot Ahmadinejad - antagelig gjøre seg enda mer upopulær blant haukene på norsk høyreside, men de undervurderer etter min mening Støres diplomatiske evner. Støre er en samler, ikke en splitter, og han oppnådde mer ved å imøtegå enn å snu ryggen til.
Jeg er stolt over å ha Støre som utenriksminister, og vil være min trøst hvis venstresiden vinner valget til høsten. Vi små stater må gjøre alt vi kan for å opprettholde og styrke internasjonale fora som FN, og Støre gjør balansejobb i Cirkus Merano-klassen i denne tjenesten.
Høybråten prøver i denne saken å være en hauk, noe som ikke kler ham spesielt godt. Lykke til neste gang, Dagfinn.
